Bokmålsordboka
streik
substantiv hankjønn
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
en streik | streiken | streiker | streikene |
Opphav
av streikeBetydning og bruk
det at arbeidstakere går til felles arbeidsnedleggelse, særlig for å få gjennomført krav som gjelder lønn, arbeidsforhold og lignende
Eksempel
- gå til streik;
- punktstreik, sympatistreik;
- ulovlig streik
Faste uttrykk
- vill streikspontan streik som ikke er godkjent av fagforeningen eller i samsvar med avtalene i arbeidslivet