Bokmålsordboka
vegetarianer
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en vegetarianer | vegetarianeren | vegetarianere | vegetarianerne |
Opphav
fra engelsk av vegetable ‘urt, grønnsak’; samme opprinnelse som vegetabilBetydning og bruk
person (eller dyr) som vesentlig lever av plantekost