Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
648 treff
Bokmålsordboka
299
oppslagsord
vare
3
III
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
vara
;
beslektet
med
var
(
3
III)
Betydning og bruk
advare, varsle
Faste uttrykk
vare seg
være forsiktig, vokte seg
Artikkelside
vare
4
IV
verb
Vis bøyning
Opphav
fra
lavtysk
;
beslektet
med
være
(
1
I)
Betydning og bruk
fortsette på samme måte
;
holde seg uforandret, i samme tilstand
Eksempel
filmen
varer
to timer
;
det er rolig så lenge det varer
strekke til
Eksempel
lageret
varer
ut året
Faste uttrykk
vare og rekke
gå lang tid
;
vare lenge
det varte og rakk før maten kom på bordet
vare ved
fortsette
konflikten varer ved
;
en trampeklapp som varte ved
Artikkelside
vare
1
I
substantiv
hunkjønn eller hankjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
vara
Betydning og bruk
ting eller produkt til å
handle
(2)
med
Eksempel
varer
og tjenester
;
en sjelden vare
;
prima varer
;
føre gode
varer
som etterledd i ord som
ferskvare
forbruksvare
matvare
råvare
Faste uttrykk
ekte vare
autentisk
,
solid
(4)
artisten er ekte vare
Artikkelside
vare
2
II
substantiv
ubøyelig
Opphav
norrønt
vari
Faste uttrykk
ta seg i vare
akte, passe seg
de følger fjellvettreglene og tar seg i vare
ta vare på
passe på
;
stelle, bevare
de tok vare på hverandre
beholde
;
ikke kaste
jeg har tatt vare på for mye
Artikkelside
var
3
III
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
norrønt
varr
Betydning og bruk
aktpågivende
,
oppmerksom
(1)
Eksempel
vare
øyne
varsom
Eksempel
med
vare
hender
sky
(
2
II
, 1)
Eksempel
en
var
fugl
følsom
(2)
Eksempel
en
var
person
;
være
var
for kritikk
Faste uttrykk
bedre føre var enn etter snar
det er bedre å se seg for enn å bøte på skadene etterpå
bli var
få øye på
de ble var at det kom noen
Artikkelside
være ute av stand til
Betydning og bruk
ikke ha krefter eller makt til
;
ikke makte, ikke orke
;
Se:
stand
Eksempel
han er ute av stand til å ta vare på seg selv
Artikkelside
standardutgave
substantiv
hunkjønn eller hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
utgave av et (viktig) litterært verk med innledning, kommentar til teksten og ulike opplysninger
vare eller tjeneste uten ekstrautstyr
;
standardmodell
(1)
Artikkelside
standardmodell
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
modell
(3)
av vare eller tjeneste uten ekstra utstyr
Eksempel
standardmodellen til Hyundai
i fysikk: etablert fysisk teori om
elementærpartiklene
som finnes i naturen og hvordan de virker med hverandre
Artikkelside
standard
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
gjennom
engelsk
;
fra
gammelfransk
estandard
‘rettesnor, fane’
Betydning og bruk
grad av kvalitet
;
nivå
(2)
Eksempel
et arbeid av solid faglig
standard
;
leiligheten har lav standard
;
standarden er høy på studentene i år
sett av (vedtatte) spesifikasjoner eller normer for noe
;
målestokk
,
mønster
Eksempel
utarbeide en
standard
for utdanningen
;
ha en viss standard å gå ut fra
utstyr eller vare som er det normale eller vanlige
;
standardutstyr
Eksempel
nakkestøtter og kollisjonsputer er
standard
på våre bilmodeller
Artikkelside
stand
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
av eldre
stande
‘stå’,
jamfør
stå
(
3
III)
Betydning og bruk
forfatning
(1)
, tilstand
;
orden
Eksempel
bilen er i kjørbar
stand
;
badet er i dårlig
stand
sosial rang,
status
(1)
Eksempel
i hans stand og stilling
;
gifte seg under sin stand
i jakt: det at en jakthund står stille for å vise jegeren hvor byttet er
Eksempel
fuglehunden fikk
stand
etterledd som karakteriserer hvor eller hvordan noe står eller befinner seg
;
i ord som
avstand
,
oljestand
,
motstand
og
vannstand
etterledd som karakteriserer
sivilstand
;
i ord som
ektestand
,
frøkenstand
og
ungkarsstand
Faste uttrykk
få/stelle/lage i stand
lage til, organsiere
;
ordne
de fikk i stand et stort selskap
;
han stelte i stand til jul
;
de lagde i stand en utstilling
gjøre seg i stand
gjøre seg klar
;
forberede seg
jeg dusjet og gjorde meg i stand til festen
;
skolen gjorde seg i stand til å ta imot de nye elevene
holde stand
ikke gi etter eller svikte
;
stå fast
soldatene holdt stand mot angrepet
;
regnværet holder stand ut uka
komme i stand
bli organisert eller arrangert
våpenhvilen kom i stand etter lange forhandlinger
sette/gjøre i stand
få i orden
;
ordne, reparere
de satte i stand hagen
;
hun gjorde i stand rommene
være i stand til
ha krefter eller makt til
;
orke, makte
;
greie
du må være i stand til å løfte bagasjen din selv
;
hun var ikke i stand til å komme på jobb
være ute av stand til
ikke ha krefter eller makt til
;
ikke makte, ikke orke
han er ute av stand til å ta vare på seg selv
Artikkelside
Nynorskordboka
349
oppslagsord
vare
3
III
vara
verb
kløyvd infinitiv: -a
Vis bøying
Opphav
norrønt
vara
;
samanheng
med
var
(
3
III)
Tyding og bruk
varsle
,
åtvare
vakte
,
akte
Faste uttrykk
vare seg
vere varsam
Artikkelside
vare
4
IV
vara
verb
kløyvd infinitiv: -a
Vis bøying
Opphav
frå
lågtysk
;
samanheng
med
vere
(
3
III)
Tyding og bruk
halde seg i same tilstanden
;
halde fram på same måten
Døme
filmen varer éin time
;
bilen er i orden så lenge det varer
;
lageret varer ut året
Faste uttrykk
vare og rekke
gå lang tid
;
vare lenge
det varte og rakk før eg fekk svar
vare ved
halde fram
den væpna konflikten har vart ved i fleire år
Artikkelside
vare
1
I
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
vara
Tyding og bruk
ting eller produkt til å
handle
(2)
med
Døme
varer og tenester
;
ei sjeldan vare
;
prima varer
;
nærbutikken fører gode varer
som etterledd i ord som
ferskvare
forbruksvare
matvare
råvare
Faste uttrykk
ekte vare
autentisk
,
solid
(4)
kjærasten min er ekte vare
Artikkelside
vare
2
II
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
vari
Faste uttrykk
ta seg i vare
akte seg
om ein ikkje tek seg i vare, kan ein gå seg vill
ta vare på
passe på
;
stelle, bevare
ta vare på regionale interesser
behalde
;
ikkje kaste
mora tok vare på teikningane til barna
Artikkelside
var
3
III
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
varr
Tyding og bruk
som lett merkar noko
;
merksam
Døme
vare auge
varsam
Døme
med vare hender
sky
(
2
II
, 1)
Døme
ein var fugl
kjenslevar
(2)
Døme
ein var person
;
det er ei var stemning i diktet
Faste uttrykk
betre føre var enn etter snar
det er betre å sjå seg føre enn å bøte på skadene etterpå
bli var
få auge på
dei vart var at det kom nokon
vere var om seg
akte seg vel
Artikkelside
standardutgåve
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
utgåve av eit (viktig) litterært verk med ei innleiing, kommentarar til teksten og opplysningar av ymse slag
vare eller teneste utan ekstrautstyr
;
standardmodell
(1)
Artikkelside
standardmodell
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
modell
(3)
av vare eller teneste utan ekstra utstyr
Døme
standardmodellen til Volvo
i
fysikk
: etablert fysisk teori om
elementærpartiklane
som er i naturen og korleis dei verkar med kvarandre
Artikkelside
standard
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
gjennom
engelsk
;
frå
gammalfransk
estandard
‘fane, rettesnor’
Tyding og bruk
grad av kvalitet
;
nivå
(2)
Døme
eit arbeid med høg fagleg standard
;
hotellet har låg standard
;
standarden er høg på epla i år
som etterledd i ord som
bustadstandard
levestandard
vegstandard
sett av (vedtekne) spesifikasjonar eller normer for noko
;
mønster,
målestokk
(2)
Døme
utvikle standardar for leikeplassar
;
ha ein viss standard å gå ut frå
utstyr eller vare som er det normale eller vanlege
;
standardutstyr
Døme
kollisjonspute er standard i alle personbilar
Artikkelside
teneste
,
tenest
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
þjónusta, þénesta
Tyding og bruk
handling som er til hjelp
;
beine
(
1
I)
Døme
gjere nokon ei teneste
;
be om ei teneste
det å ha stilling på ein arbeidsplass
;
arbeid
(2)
,
stilling
(5)
Døme
møte til teneste
;
melde seg til teneste
;
slutte i aktiv teneste
;
pensjonere seg etter lang og trufast teneste
som etterledd i ord som
militærteneste
presteteneste
sivilteneste
grein innanfor statsapparat eller større institusjon
Døme
jobbe ein plass i dei utanlandske tenestene til staten
som etterledd i ord som
bedriftshelseteneste
etterretningsteneste
kommunehelseteneste
kortord for
militærteneste
;
jamfør
førstegongsteneste
Døme
gjere teneste i marinen
behandling
(1)
,
arbeid
(1)
, eller
vare
(
1
I)
som ein institusjon, etat eller eit firma tilbyr
Døme
selje tenestene sine
;
sikre gode offentlege tenester
;
ha forskjellige tenester innan oppussing
det å jobbe eller handle til gagn for noko eller nokon
Døme
vere til teneste for andre
;
eit liv i teneste for idretten
dataprogram som blir brukt til å utføre bestemde oppgåver
;
jamfør
strøymeteneste
Døme
lansere ei ny teneste for nettbank
;
refusjon får ein gjennom ei nettbasert teneste
Faste uttrykk
gjere teneste som
fungere som, gjere nytte som
ein krakk måtte gjere teneste som talarstol
hemmeleg teneste
etterretningsteneste
dei hemmelege tenestene i Noreg
ivrig i tenesta
som gjer seg umak utover det normale for å gjere ein god jobb
sjåføren blei for ivrig i tenesta
stå til teneste
stå til rådvelde for å hjelpe til
mora stod alltid til teneste for dottera si
vere i teneste hos
ha plass, tilsetjing hos nokon
vere i teneste hos biskopen
Artikkelside
fortolling
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
det å fortolle ei vare
;
betale
toll
(
1
I
, 1)
Døme
nye reglar for fortolling
;
forenkla fortolling
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 35
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100