Nynorskordboka
vakte
vakta
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å vaktaå vakte | vaktar | vakta | har vakta | vakt!vakta!vakte! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| vakta + substantiv | vakta + substantiv | den/det vakta + substantiv | vakta + substantiv | vaktande |
Opphav
norrønt vakta, frå lågtysk; av vakt (1Tyding og bruk
Døme
- dei vaktar inngangen;
- han vakta sauene mot farar
- brukt som adjektiv:
- vaktande auge
Faste uttrykk
- vakte påhalde auge med;
passe på- dei to naboane vaktar på kvarandre
- vakte seg forpasse seg for;
halde seg unna;
ta seg i akt- eg må vakte meg for kva eg seier;
- vakt deg for hunden!