Nynorskordboka
akte
akta
verb
infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
---|---|---|---|---|
å aktaå akte | aktar | akta | har akta | akt!akta!akte! |
perfektum partisipp | presens partisipp | |||
---|---|---|---|---|
hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
akta + substantiv | akta + substantiv | den/det akta + substantiv | akta + substantiv | aktande |
Opphav
frå lågtysk; av akt (2Tyding og bruk
- bry seg om;
Døme
- akt ikkje på det han seier
Døme
- akte og ære
- esle seg til;
Døme
- ho akta å protestere mot planen;
- akte seg til fjells