Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
22 treff

Bokmålsordboka 8 oppslagsord

ule

verb

Opphav

trolig lydord

Betydning og bruk

lage et ul (1, hyle, tute
Eksempel
  • ulvene, vinden uler
Artikkelside

ul 2

adjektiv

Opphav

beslektet med ulke (1

Betydning og bruk

(halv)råtten
Eksempel
  • ult flesk
Artikkelside

tute

verb

Opphav

lydord, trolig sammenblanding av norrønt þjóta ‘hyle’ og tysk tuten ‘blåse på horn’

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • ulven, ugla, vinden tuter;
    • en får tute med de ulvene en er blant – en får gjøre som dem en omgås ; se ulv;
    • bilen, båten, toget tuter – gir fra seg et (langtrukkent) signal
  2. blåse (i lange støt) i et musikkinstrument
    Eksempel
    • tute i hornet
  3. Eksempel
    • hva er det du står og tuter for?

Faste uttrykk

  • tute ørene fulle med
    stadig få høre om noe
    • mor tutet oss ørene fulle om at frokost var dagens viktigste måltid;
    • vi tutes ørene fulle av formaninger
Artikkelside

yle

verb

Opphav

norrønt ýla, lydord

Betydning og bruk

Eksempel
  • hunden ylte og pep;
  • vinden yler rundt husveggene
Artikkelside

ul 1

substantiv intetkjønn

Opphav

av ule

Betydning og bruk

hyl, hyling, tut (2, tuting
Artikkelside

huie

verb

Opphav

av hui (3

Betydning og bruk

  1. rope høyt og skingrende;
    rope ‘hui’
    Eksempel
    • ungene huiet og skrålte
  2. Eksempel
    • vinden huiet rundt huset
Artikkelside

hyle

verb

Opphav

jamfør yle og ule; trolig lydord

Betydning og bruk

rope eller skrike høyt og skingrende;
Eksempel
  • ungen hylte og skrek til moren kom;
  • hyle som en stukket gris;
  • hyle av latter
Artikkelside

røykvarsler, røkvarsler

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

apparat som varsler om brann ved å ule når det blir påvirket av røyk;
Artikkelside

Nynorskordboka 14 oppslagsord

ule 2

ula

verb

Tyding og bruk

lage ein langdregen lyd som liknar lyden «u»;
Døme
  • vargen, båten, vinden uler;
  • køyre (berre) så det uler (om øyra)
Artikkelside

ule 1

substantiv hokjønn

Opphav

lydord

Tyding og bruk

Døme
  • snøule
Artikkelside

ul 3

adjektiv

Opphav

samanheng med ulke (2

Tyding og bruk

(halv)roten;
med usmak;
Døme
  • kjøtet, flesket har vorte ult
Artikkelside

ulen

adjektiv

Tyding og bruk

Døme
  • fisken har vorte ulen
Artikkelside

tute 2

tuta

verb

Opphav

frå lågtysk ‘blåse i horn’, opphavleg lydord, samanheng med tut (1; jamfør tyte (2

Tyding og bruk

  1. Døme
    • ulven, ugla, vinden tutar;
    • ein får tute med dei ulvane ein er i lag med – ein får gjere som dei ein omgåst;
    • båten, bilen, toget tutar – i ei fløyte el. eit horn som signal
  2. blåse med lange støytar (i eit musikkinstrument)
    Døme
    • han tutar i luren, hornet
  3. gråte (sterkt), skrike
    Døme
    • eg er så lei meg at eg kunne tute;
    • kva tutar du for?

Faste uttrykk

  • tuta øyra fulle
    stadig høyre om noko
    • han fekk tuta øyra fulle med reklame
Artikkelside

yle

yla

verb

Opphav

norrønt ýla, lydord

Tyding og bruk

Døme
  • hunden sette i å yle;
  • ungen ylte og skreik heile natta;
  • vinden yler kring husveggene
Artikkelside

tyte 2

tyta

verb

Opphav

norrønt þjóta; jamfør tute (2 og tyte (3

Tyding og bruk

  1. Døme
    • vinden tyt om nova
  2. Døme
    • kva tyt du etter?
    • tyte lenge om noko
  3. stikke (fram);
    Døme
    • kleda taut ut gjennom skapdøra
  4. Døme
    • kvaa har tote fram
Artikkelside

huie

huia

verb

Opphav

av hui (3

Tyding og bruk

  1. rope høgt og skingrande;
    rope ‘hui’
    Døme
    • ungane huia og skrålte
  2. Døme
    • vinden huia rundt huset
Artikkelside

hyle

hyla

verb

Opphav

truleg lydord; jamfør yle og ule (2

Tyding og bruk

lage ein høg, skingrande lyd;
Døme
  • ulven hyler;
  • ungen hylte og skreik;
  • ho hylte av redsle;
  • hyle av lått
Artikkelside

bergule

substantiv hokjønn

Opphav

av ule (1

Tyding og bruk

Artikkelside
Side 1 av 2