Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
25 treff

Bokmålsordboka 9 oppslagsord

ule

verb

Betydning og bruk

lage en lang lyd som ligner språklyden u;
Eksempel
  • ulvene uler;
  • vinden ulte hele natta;
  • alarmen begynte å ule

Faste uttrykk

  • gå så det uler
    gå veldig fort;
    gå veldig bra
    • økonomien går så det uler
Artikkelside

ul 2

adjektiv

Opphav

beslektet med ulke (1

Betydning og bruk

(halv)råtten;
med usmak;
Eksempel
  • ult flesk
Artikkelside

ul 1

substantiv intetkjønn

Opphav

av ule

Betydning og bruk

det å ule;
lyd når noe eller noen uler;
Eksempel
  • ulet fra vinden;
  • sette i et ul
Artikkelside

uling

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

det å ule
Eksempel
  • vi hørte ulingen fra den sterke vinden
Artikkelside

gå så det uler

Betydning og bruk

gå veldig fort;
gå veldig bra;
Se: ule
Eksempel
  • økonomien går så det uler
Artikkelside

yle

verb

Opphav

norrønt ýla, lydord

Betydning og bruk

Eksempel
  • hunden ylte og pep;
  • vinden yler rundt husveggene
Artikkelside

huie

verb

Opphav

av hui (3

Betydning og bruk

  1. rope høyt og skingrende;
    rope ‘hui’
    Eksempel
    • ungene huiet og skrålte
  2. Eksempel
    • vinden huiet rundt huset
Artikkelside

hyle

verb

Opphav

jamfør yle og ule; trolig lydord

Betydning og bruk

rope eller skrike høyt og skingrende;
Eksempel
  • ungen hylte og skrek til moren kom;
  • hyle som en stukket gris;
  • hyle av latter
Artikkelside

røykvarsler, røkvarsler

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

apparat som varsler om brann ved å ule når det blir påvirket av røyk;
Artikkelside

Nynorskordboka 16 oppslagsord

ule 2

ula

verb

Tyding og bruk

lage ein langdregen lyd som liknar språklyden u;
Døme
  • bikkjene uler;
  • vinden ulte rundt hjørna;
  • all røyken fekk brannalarmen til å ule

Faste uttrykk

  • gå så det uler
    gå veldig fort;
    gå veldig bra
    • arbeidet med det nye bygget går så det uler
Artikkelside

ule 1

substantiv hokjønn

Opphav

lydord

Tyding og bruk

Døme
  • snøule
Artikkelside

ul 3

adjektiv

Opphav

samanheng med ulke (2

Tyding og bruk

(halv)ròten;
med usmak;
Døme
  • kjøtet har vorte ult
Artikkelside

ulen

adjektiv

Tyding og bruk

(halv)ròten;
med usmak;
Døme
  • fisken har vorte ulen
Artikkelside

uling

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

det å ule (2
Døme
  • dei vakna av ulinga frå brannalarmen
Artikkelside

gå så det uler

Tyding og bruk

gå veldig fort;
gå veldig bra;
Sjå: ule
Døme
  • arbeidet med det nye bygget går så det uler
Artikkelside

ul 2

substantiv hankjønn eller inkjekjønn

Tyding og bruk

det å ule (2;
lyd når noko eller nokon uler;
Døme
  • ulet frå vinden;
  • setje i eit ul
Artikkelside

ul 1

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

Artikkelside

tute 2

tuta

verb

Opphav

frå lågtysk ‘blåse i horn’, opphavleg lydord, samanheng med tut (1; jamfør tyte (1

Tyding og bruk

  1. lage lange, høge lydar;
    Døme
    • ugla tuta;
    • hundane tutar;
    • vinden tutar rundt hushjørna
  2. lage (lange) tonar eller lydar med musikkinstrument, signalinstrument eller liknande
    Døme
    • tute i hornet;
    • bilisten tutar på syklisten;
    • toget tuta da det kom inn på stasjonen
  3. gråte kraftig og intenst;
    Døme
    • eg er så lei meg at eg kunne tute;
    • kva tutar du for?

Faste uttrykk

  • tut og køyr
    det å gjere noko hovudstups, utan å tenkje på konsekvensane;
    det å gjere noko uplanlagd
    • andreomgangen var mykje tut og køyr;
    • når studielånet kom, var det berre tut og køyr
  • tute med ulvane
    gjere som dei ein omgåst
    • ein må tute med dei ulvane ein er i lag med;
    • vi får berre tute med ulvane og håpe på det beste
  • tute øyra fulle
    stadig gjenta noko
    • media tutar øyra fulle på oss om klimakrise;
    • vi fekk tuta øyra fulle om valet
Artikkelside

tyte 1

tyta

verb

Opphav

norrønt þjóta; jamfør tute (2 og tyte (2

Tyding og bruk

  1. Døme
    • vinden tyt om hushjørna
  2. snakke i eitt sett;
    Døme
    • kva tyt du etter?
    • tyte lenge om noko;
    • han taut gjennom heile filmen
Artikkelside