Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
185 treff

Bokmålsordboka 85 oppslagsord

sunnhet

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

det å være sunn (1)
Eksempel
  • være opptatt av sunnhet og ernæring
Artikkelside

svulme

verb

Opphav

av svullen

Betydning og bruk

  1. bli fyldigere eller større (ved utvidelse innenfra);
    Eksempel
    • blodårene svulmet under huden;
    • bjørkeknoppene svulmer;
    • de svulmet av kraft og sunnhet;
    • bekken svulmet opp i regnværet;
    • utgiftene har svulmet opp
    • brukt som adjektiv:
      • svulmende muskler;
      • en svulmende festtale full av store ord
  2. være sprekkeferdig
    Eksempel
    • svulme av stolthet
Artikkelside

helse

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

norrønt heilsa; beslektet med hell (1 og hel (1

Betydning og bruk

  1. fysisk og psykisk tilstand;
    Eksempel
    • ha svak helse;
    • de har god helse;
    • den mentale helsa;
    • miste helsa;
    • bare en lever og har helsa, får en være tilfreds;
    • det gikk på helsa løs;
    • ikke ha helse til hardt arbeid
  2. Eksempel
    • det er helse i hver dråpe

Faste uttrykk

  • slit det med helsa
    uttrykk for at en håper noen får være sunne og friske så lenge de bruker noe (sagt når en gir noe til bruk eller noen har fått noe nytt)
Artikkelside

strutte

verb

Opphav

beslektet med strut

Betydning og bruk

  1. stå ut
    Eksempel
    • skjørtet struttet
  2. være fullstappet;
    svulme
    Eksempel
    • strutte av sunnhet;
    • strutte av stolthet
    • brukt som adjektiv:
      • en struttende lommebok;
      • struttende bryster
Artikkelside

salutt

substantiv hankjønn

Opphav

fra fransk; av latin salus ‘hell, sunnhet’

Betydning og bruk

hilsen eller æresbevisning som består i å avfyre (løse) (kanon)skudd
Eksempel
  • skyte salutt
Artikkelside

hygiene

substantiv hankjønn

Opphav

av gresk hygieinos ‘sunn’

Betydning og bruk

  1. lære om sunnhet og renslighet
    Eksempel
    • lærebok i hygiene
  2. Eksempel
    • personlig hygiene
Artikkelside

sanitet

substantiv hankjønn

Opphav

av latin sanitas ‘sunnhet’

Betydning og bruk

  1. forhold som har med helse og hygiene å gjøre, særlig brukt i sammensetninger;
  2. enhet for helse- og veterinærtjenester i Forsvaret
    Eksempel
    • Forsvarets sanitet;
    • tjenestegjøre i saniteten
Artikkelside

frisk 2

adjektiv

Opphav

fra lavtysk; samme opprinnelse som fersk

Betydning og bruk

  1. som ikke har begynt å tape seg;
    fersk, god, uskjemt, ren
    Eksempel
    • friske egg;
    • friske grønnsaker;
    • friske blomster;
    • frisk luft;
    • ha frisk pust
  2. fornyet, usvekket
    Eksempel
    • friskt mot;
    • slippe til friske krefter;
    • leve i friskt minne
  3. nylig hendt eller laget;
    fersk
    Eksempel
    • friske spor;
    • friske inntrykk
  4. som har god helse;
    motsatt syk
    Eksempel
    • bli frisk av sykdommen;
    • være frisk og rask;
    • hun er fortsatt ikke frisk etter skaden;
    • ha de friskeste dyrene
  5. livlig, kvikk, feiende
    Eksempel
    • frisk kjøring;
    • et friskt oppgjør;
    • friske fraspark;
    • godt spill og friske takter i laget;
    • kan vi ikke finne en friskere farge?
    • brukt som adverb
      • vinden blåste friskt
  6. direkte (3), vågal, uredd
    Eksempel
    • hun holdt en frisk tale i FN
  7. forfriskende, svalende;
    kald
    Eksempel
    • et friskt bad;
    • friskt vær;
    • det er friskt på fjellet i dag

Faste uttrykk

  • frisk bris
    middels sterk vind med styrke fra 8,0 til 10,7 meter per sekund
Artikkelside

dårlig

adjektiv

Opphav

norrønt dáligr

Betydning og bruk

  1. om person eller kroppsfunksjon: syk, skadd, skrøpelig;
    ikke frisk
    Eksempel
    • ha dårlig hjerte;
    • han er dårligere til beins enn før;
    • føle seg dårlig;
    • ha dårlig helse
    • brukt som adverb
      • det står dårlig til med pasienten
  2. lite tjenlig;
    mangelfull
    Eksempel
    • en dårlig kniv;
    • gjøre dårlig arbeid;
    • et dårlig forslag;
    • dårlig hukommelse;
    • en dårlig unnskyldning;
    • snakke dårlig norsk
    • brukt som adverb
      • høre dårlig
  3. lite flink;
    udugelig
    Eksempel
    • dårlige sjefer;
    • de dårligste studentene;
    • være dårlig i matematikk
  4. ikke nok;
    knapp, utilstrekkelig
    Eksempel
    • dårlig lønn;
    • det er dårlig med bær i år;
    • hun har dårlig tid
  5. som er til ulempe for noen
    Eksempel
    • dårlig vær;
    • det dårligste kornåret på lenge;
    • det var dårlige tider
  6. som vekker ubehag
    Eksempel
    • dårlige nyheter;
    • dårlig samvittighet;
    • være i dårlig humør
  7. (moralsk) mindreverdig, forkastelig
    Eksempel
    • dårlige kamerater;
    • være en dårlig mor;
    • komme i dårlig selskap;
    • en dårlig spøk;
    • dårlig litteratur
    • brukt som adverb
      • det var dårlig gjort;
      • bli dårlig behandlet
Artikkelside

vanhelse

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

dårlig helse;
Artikkelside

Nynorskordboka 100 oppslagsord

helse 3

helsa

verb

Opphav

norrønt heilsa; samanheng med heil (1 og hell

Tyding og bruk

  1. ynskje god dag eller farvel med ord eller rørsle
    Døme
    • helse med handa;
    • helse i handa;
    • dei helste kvarandre med ein klem;
    • helse ‘god kveld’;
    • han tok av lua og helste da han kom inn;
    • helse gjestene velkomne
  2. bere fram helsing
    Døme
    • eg skulle helse deg frå Ali;
    • hels heim!
    • du må helse alle kjende;
    • kan du helse henne og takke for lånet?
  3. i militæret: gjere honnør (2)
    Døme
    • soldaten helste med handa til lua
  4. Døme
    • du må kome innom og helse på oss ein dag;
    • i morgon skal eg helse på bestemor på sjukehuset
  5. ta imot
    Døme
    • mange helste framlegget hans med glede

Faste uttrykk

  • helse på nokon
    seie hei til nokon;
    presentere seg for nokon
    • eg helste på den nye kjærasten hennar i dag
Artikkelside

helse 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt heilsa; samanheng med heil (1 og hell

Tyding og bruk

  1. fysisk og psykisk tilstand;
    Døme
    • ha god helse;
    • ha dårleg helse;
    • miste helsa;
    • den psykiske helsa;
    • han har ikkje lenger helse til å arbeide;
    • det gjekk på helsa laus;
    • berre ein lever og har helsa
  2. Døme
    • det er helse i kvar drope

Faste uttrykk

  • slit det med helsa
    uttrykk for at ein håper nokon får vere sunne og friske så lenge dei bruker noko (sagt når ein gjev noko til bruk eller nokon har fått noko nytt)
Artikkelside

helse 2

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt helsi; av hals

Tyding og bruk

halsband, halsring
Artikkelside

frisk 2

adjektiv

Opphav

frå lågtysk; same opphav som fersk

Tyding og bruk

  1. som ikkje har byrja å tape seg;
    fersk, god, uskjemd, rein
    Døme
    • friske grønsaker;
    • friske egg;
    • frisk blomstrar;
    • fylle på friskt vatn;
    • sleppe inn frisk luft;
    • ha frisk pust
  2. fornya, uveikt
    Døme
    • friskt mot;
    • sleppe til friske krefter;
    • leve i friskt minne
  3. nyleg hend eller laga;
    fersk
    Døme
    • friske spor;
    • friske inntrykk
  4. som har god helse;
    motsett sjuk
    Døme
    • bli frisk etter sjukdomen;
    • ikkje kjenne seg heilt frisk;
    • vere frisk og sterk;
    • ho vart frisk av lungebetennelsen;
    • pappa er friskare no enn på lenge
  5. livleg, kvikk, feiande
    Døme
    • frisk musikk;
    • frisk vind;
    • friskt tråv;
    • friske fråspark;
    • eg vel skjorta med friskast farge
    • brukt som adverb
      • det brann friskt
  6. direkte (3), vågal, uredd
    Døme
    • vi må tole såpass frisk tale
  7. forfriskande, kveikjande, svalande;
    kald
    Døme
    • friskt vêr;
    • ta seg eit friskt bad;
    • det er friskt ute no

Faste uttrykk

  • frisk bris
    middels sterk vind med styrke frå 8,0 til 10,7 meter per sekund
Artikkelside

fokus

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå latin ‘eldstad’

Tyding og bruk

  1. det å samle interessa om noko;
    Døme
    • setje noko i fokus;
    • med helse i fokus;
    • ha auka fokus på psykiske problem;
    • ha eit særskilt fokus på mangfald
  2. det som interessa samlar seg om;
    Døme
    • ha feil fokus;
    • det som er fokus i saka
  3. i fysikk: punkt der lystrålar blir samla etter å ha gått gjennom ei linse;
  4. i medisin: utgangspunkt for infeksjon eller liknande
  5. i språkvitskap: del av språkleg bodskap som avsendaren framhevar gjennom til dømes trykk (3, 5)
Artikkelside

spel 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

av spele

Tyding og bruk

  1. uroleg rørsle;
    veksling
    Døme
    • sjå spelet av nordlyset på himmelen;
    • eit spel av fargar
  2. livleg verksemd
    Døme
    • det frie spelet på pengemarknaden
  3. Døme
    • eit spel med ord
  4. organisert leik med reglar, ofte med ball eller anna utstyr
    Døme
    • laget viste godt spel;
    • ballen er ute av spel
  5. sett med kort, brikker eller liknande til å spele med
    Døme
    • ludo er eit spel som passar for alle
  6. musikk (1) fått fram på instrument (3)
    Døme
    • eit stemne med leik og spel
  7. aktivitet der ein satsar pengar eller liknande i von om forteneste
    Døme
    • spel på automatar
  8. leik (5) som fugl driv med i paringstida
    Døme
    • det er forbode å skyte tiur på spel
  9. Døme
    • spelet på scena var av beste merke
  10. tilgjersle
    Døme
    • det er berre spel frå hennar side
  11. einskild omgang, parti av eit spel (1
    Døme
    • vinne første spelet

Faste uttrykk

  • avtalt spel
    avtale i løynd til eigen føremon
  • drive spel med nokon
    drive ap med nokon;
    halde nokon for narr
  • fritt spel
    spelerom
    • få fritt spel;
    • gje nokon fritt spel
  • gjere gode miner til slett spel
    ikkje vise misnøye;
    låst som ingenting
  • ha ein finger med i spelet
    vere med, verke inn
  • høgt spel
    spel med stor innsats;
    dristig spel
  • setje på spel
    risikere å tape eller miste
    • setje livet på spel
  • setje ut av spel
    1. overrumple, distrahere
      • den nye informasjonen sette han heilt ut av spel
    2. hindre i å fungere eller delta
      • kneskaden har sett meg ut av spel i fleire veker
  • spel for galleriet
    falsk eller hyklersk framferd brukt for å gjere andre til lags
    • høyringa var eit spel for galleriet;
    • tomme ord og spel for galleriet
  • stå på spel
    vere i fare for å gå tapt
    • liv og helse står på spel
Artikkelside

kraft 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt kraptr, krǫptr; òg innverknad frå tysk

Tyding og bruk

  1. drag eller press på masse (1, 2);
    påverknad som er årsak til endring
    Døme
    • magnetiske krefter
  2. Døme
    • elektrisk kraft
  3. Døme
    • samle krefter;
    • i si fulle kraft
  5. helse (1, 1), det å vere frisk
  6. i overført tyding: drivande, tiltøk, leiande person
    Døme
    • ei lokal kraft i kulturlivet;
    • leiande krefter
  7. Døme
    • sleppe til yngre krefter
  8. (løynd) faktor eller omstende som formar eller påverkar ei sak
    Døme
    • sterke krefter jobbar for å torpedere bruplanane
  9. overnaturleg evne, styrke
    Døme
    • ei hemmeleg kraft;
    • fylt av Guds kraft
  10. i lovmål: rettsverknad
    Døme
    • lov med tilbakeverkande kraft

Faste uttrykk

  • i kraft av
    1. på grunn av;
      takk vere
      • i kraft av kvalitet og kompetanse
    2. med heimel i
      • i kraft av lova
  • kome til krefter
    få igjen helse eller styrke etter sjukdom, strabasar og liknande
    • ho var på eit rehabiliteringssenter for å kome til krefter igjen
  • setje i kraft
    setje i verk
  • setje ut av kraft
    oppheve
  • tre/trå i kraft
    ta til å gjelde;
    bli sett i verk
    • lova trer i kraft 1. januar;
    • forbodet har allereie trådd i kraft
Artikkelside

vanhelsig, vanhelsug

adjektiv

Tyding og bruk

med svak helse;
Artikkelside

vanhelse

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

dårleg helse;
Artikkelside

vanhelsa

adjektiv

Tyding og bruk

som har dårleg helse;
Artikkelside