Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
176 treff

Bokmålsordboka 81 oppslagsord

sunnhet

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

det å være sunn (1)
Eksempel
  • være opptatt av sunnhet og ernæring
Artikkelside

helse

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

norrønt heilsa; beslektet med hell (1 og hel (1

Betydning og bruk

  1. fysisk og psykisk tilstand;
    Eksempel
    • ha svak helse;
    • de har god helse;
    • den mentale helsa;
    • miste helsa;
    • bare en lever og har helsa, får en være tilfreds;
    • det gikk på helsa løs;
    • ikke ha helse til hardt arbeid
  2. Eksempel
    • det er helse i hver dråpe

Faste uttrykk

  • slit det med helsa
    uttrykk for at en håper noen får være sunne og friske så lenge de bruker noe (sagt når en gir noe til bruk eller noen har fått noe nytt)
Artikkelside

strutte

verb

Opphav

beslektet med strut

Betydning og bruk

  1. stå ut
    Eksempel
    • skjørtet struttet
  2. være fullstappet;
    svulme
    Eksempel
    • strutte av sunnhet;
    • strutte av stolthet
    • brukt som adjektiv:
      • en struttende lommebok;
      • struttende bryster
Artikkelside

salutt

substantiv hankjønn

Opphav

fra fransk; av latin salus ‘hell, sunnhet’

Betydning og bruk

hilsen eller æresbevisning som består i å avfyre (løse) (kanon)skudd
Eksempel
  • skyte salutt
Artikkelside

hygiene

substantiv hankjønn

Opphav

av gresk hygieinos ‘sunn’

Betydning og bruk

  1. lære om sunnhet og renslighet
    Eksempel
    • lærebok i hygiene
  2. Eksempel
    • personlig hygiene
Artikkelside

scientologi, sientologi

substantiv hankjønn

Opphav

varemerke, fra engelsk; av latin scire ‘vite’ og -logi

Betydning og bruk

religiøs-filosofisk lære (og bevegelse) som blant annet legger vekt på å oppnå sjelelig og legemlig sunnhet ved en metode som kalles dianetikk;
jamfør dianetikk
Artikkelside

sanitet

substantiv hankjønn

Opphav

av latin sanitas ‘sunnhet’

Betydning og bruk

  1. forhold som har med helse og hygiene å gjøre, særlig brukt i sammensetninger;
  2. enhet for helse- og veterinærtjenester i Forsvaret
    Eksempel
    • Forsvarets sanitet;
    • tjenestegjøre i saniteten
Artikkelside

svulme

verb

Opphav

av svullen

Betydning og bruk

  1. bli fyldigere, større (ved utvidelse innenfra)
    Eksempel
    • blodårene svulmet under huden;
    • bjørkeknoppene svulmer;
    • svulme av kraft og sunnhet – strutte av;
    • bekken svulmet opp i regnværet – vokste, steg;
    • utgiftene svulmet opp
    • brukt som adjektiv
      • svulmende muskler;
      • en svulmende festtale full av store ord
  2. være sprekkeferdig
    Eksempel
    • svulme av stolthet
Artikkelside

komme til krefter

Betydning og bruk

få igjen helse eller styrke etter sykdom, strabaser eller lignende;
Se: kraft
Eksempel
  • han trenger hvile for å komme til krefter etter at han lå på sykehus
Artikkelside

helse av jern

Betydning og bruk

sterk helse;
Se: jern
Artikkelside

Nynorskordboka 95 oppslagsord

helse 3

helsa

verb

Opphav

norrønt heilsa; samanheng med heil (1 og hell

Tyding og bruk

  1. ynskje god dag eller farvel med ord eller rørsle
    Døme
    • helse med handa;
    • helse i handa;
    • dei helste kvarandre med ein klem;
    • helse ‘god kveld’;
    • han tok av lua og helste da han kom inn;
    • helse gjestene velkomne
  2. bere fram helsing
    Døme
    • eg skulle helse deg frå Ali;
    • hels heim!
    • du må helse alle kjende;
    • kan du helse henne og takke for lånet?
  3. i militæret: gjere honnør (2)
    Døme
    • soldaten helste med handa til lua
  4. Døme
    • du må kome innom og helse på oss ein dag;
    • i morgon skal eg helse på bestemor på sjukehuset
  5. ta imot
    Døme
    • mange helste framlegget hans med glede

Faste uttrykk

  • helse på nokon
    seie hei til nokon;
    presentere seg for nokon
    • eg helste på den nye kjærasten hennar i dag
Artikkelside

helse 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt heilsa; samanheng med heil (1 og hell

Tyding og bruk

  1. fysisk og psykisk tilstand;
    Døme
    • ha god helse;
    • ha dårleg helse;
    • miste helsa;
    • den psykiske helsa;
    • han har ikkje lenger helse til å arbeide;
    • det gjekk på helsa laus;
    • berre ein lever og har helsa
  2. Døme
    • det er helse i kvar drope

Faste uttrykk

  • slit det med helsa
    uttrykk for at ein håper nokon får vere sunne og friske så lenge dei bruker noko (sagt når ein gjev noko til bruk eller nokon har fått noko nytt)
Artikkelside

helse 2

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt helsi; av hals

Tyding og bruk

halsband, halsring
Artikkelside

verdsdag

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

fastlagd dag (vedteken av SN) med verdsomspennande markering for å setje søkjelys på eit tema
Døme
  • verdsdagen for psykisk helse blir markert 10. oktober
Artikkelside

vigør

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk; frå latin ‘livskraft, styrke’

Tyding og bruk

i uttrykk
Døme
  • vere i full vigør

Faste uttrykk

  • i vigør
    frisk og sterk; i godt humør; ved god helse
    • ungen er i vigør frå tidleg om morgonen;
    • ho byrjar bli gammal, men ho er no i full vigør framleis
Artikkelside

ved 2

preposisjon

Opphav

norrønt við, viðr

Tyding og bruk

  1. tett attmed;
    i nærleiken av
    Døme
    • sitje ved bordet;
    • dei sette seg ved bordet;
    • eg fekk eit kutt ved nasen;
    • inne ved veggen;
    • ute ved kysten;
    • slaget ved Kringen
  2. brukt for å vise tilknyting til institusjon, arrangement eller liknande;
    jamfør på (5)
    Døme
    • studere ved universitetet;
    • vere tilsett ved fabrikken;
    • vere til stades ved ei tilstelling
  3. brukt for å uttrykkje at ein viss eigenskap eller ei viss stode er knytt til noko eller nokon
    Døme
    • ha noko framandt ved seg;
    • peike på ulike sider ved saka
  4. brukt for å uttrykkje ein viss fysisk eller mental tilstand
    Døme
    • vere ved god helse;
    • eg er ved godt mot;
    • ho var ved medvit da ambulansen kom
  5. brukt for å nemne eit omtrentleg tidspunkt (eller ei hending brukt som tidsreferanse)
    Døme
    • ved totida;
    • ved avreisa;
    • ved fleire høve
  6. som følgje av;
    Døme
    • hattane vart ombytte ved eit mistak;
    • bli redda ved eit utruleg hell;
    • glede seg ved noko
  7. når det gjeld;
    Døme
    • det er ikkje noko å gjere ved det
  8. brukt for å nemne middel eller måte: gjennom, av, med
    Døme
    • klare seg ved eiga hjelp;
    • ved hjelp av eigne krefter;
    • få pengane ved å vende seg til banken
  9. brukt for å nemne den ansvarlege eller handlande i ein viss samanheng
    Døme
    • idrettslaget møtte ved formannen;
    • brevet gjekk til Universitetet ved rektor
  10. brukt for å uttrykkje at ei handling er retta mot nokon;
    Døme
    • dei var gode ved han;
    • tale ved nokon
  11. brukt som adverb i samband med visse verb
    Døme
    • leggje ved svarporto

Faste uttrykk

  • bli ved
    halde fram med
    • han kjem til å bli ved å nekte for dette
  • stå ved
    vedkjenne seg
    • har du lova det, må du stå ved det;
    • eg står ved valet mitt
  • talast/snakkast ved
    ta seg ein prat
    • dei hadde talast ved fleire gonger
  • vare ved
    halde fram
    • den væpna konflikten har vart ved i fleire år
  • vere ved
Artikkelside

tilbake

adverb

Opphav

jamfør norrønt til og bak n, gammaldansk tilbaghe og; tysk zurück

Tyding og bruk

  1. i retning bakover;
    Døme
    • bøye, tøye seg tilbake;
    • vike tilbake;
    • tvinge noko(n) tilbake
  2. bakover i tid;
    Døme
    • sjå, tenkje tilbake – minnast
  3. om rørsle: i motsett retning av den føregåande, mot eller bort til utgangspunktet;
    Døme
    • gå fram og tilbake;
    • kome, vende tilbake;
    • dei var snart tilbake
    • ut av verksemd, yrkesliv eller liknande
      • trekkje seg tilbake;
      • levere tilbake noko ein har lånt;
      • betale tilbake pengane;
      • sende tilbake ei vare – òg overf: forkaste, vrake;
      • kalle, ta tilbake – oppheve, annullere;
      • ta tilbake ei skulding, eit tilbod;
      • helse tilbake – gjengjelde ei helsing, helse att
  4. på staden, fast;
    Døme
    • halde nokon tilbake;
    • halde tilbake ei melding, pengar;
    • halde gråten tilbake
  5. mot, til tidlegare nivå, grad eller liknande
    Døme
    • flaumen gjekk tilbake
    • (over) i ein tilstand som viser forfall, stagnasjon
      • sjukdomen sette han mykje tilbake
    • ikkje på høgd;
      etterliggande

Faste uttrykk

  • gå tilbake på
    trekkje seg;
    ikkje stå ved
    • dei gjekk tilbake på lovnaden dei hadde gjeve
  • kalle tilbake
    kalle heim, til den staden nokon er send ut frå
  • liggje/stå tilbake for
    vere dårlegare enn;
    vere underlegen
    • han ligg litt tilbake for dei andre i klassa;
    • ho står ikkje tilbake for nokon
Artikkelside

tapet

substantiv inkjekjønn eller hankjønn

Opphav

gjennom tysk, frå italiensk; av latin ‘teppe, duk’

Tyding og bruk

tekstil, papir eller kunststoff til å kle innvendige vegger med
Døme
  • eit blomstrete tapet;
  • det mønstra tapetet;
  • kle veggene med tapet

Faste uttrykk

  • gå i eitt med tapetet
    vere usynleg
    • dei sat musestille og gjekk i eitt med tapetet
  • ha på tapetet
    ha planar om
    • dei har mykje på tapetet for tida
  • kome på tapetet
    bli emne for debatt
    • mobbing er enda ein gong kome på tapetet
  • stå på tapetet
    stå for tur;
    vere aktuell
    • vinsmaking står på tapetet
  • tennene i tapetet
    full fest;
    jamfør hælane i taket
    • det vart ei storslegen feiring med tennene i tapetet
  • vere på tapetet
    bli omtalt eller diskutert
    • livsstil og helse er på tapetet
Artikkelside

sunn

adjektiv

Opphav

frå lågtysk og tysk

Tyding og bruk

  1. som har god helse;
    Døme
    • vere sunn og frisk;
    • sjå sterk og sunn ut
  2. god for helsa;
    Døme
    • sunn og nærande kost;
    • mosjon er sunt
  3. som syner omtanke;
    fornuftig, praktisk
    Døme
    • sunn skepsis
  4. bra, positiv
    Døme
    • sunn ungdom;
    • slikt er ikkje sunn lesnad for barn
  5. god, solid
    Døme
    • verksemda har ein sunn økonomi

Faste uttrykk

  • ei sunn sjel i ein sunn lekam
    god psykisk helse i ein frisk og sterk kropp
  • sunn fornuft
    allmenn evne til å oppfatte kva som er hensiktsmessig, rett, klokt eller liknande;
    folkevit
    • bruke sunn fornuft for å avgjere saka;
    • vere utstyrt med sunn fornuft
Artikkelside

stiv

adjektiv

Opphav

frå lågtysk

Tyding og bruk

  1. som ikkje eller vanskeleg lèt seg bøye;
    uelastisk, motsett mjuk
    Døme
    • skiene var altfor stive;
    • ein bil med stive fjører;
    • harde og stive sko;
    • ein stiv perm, snipp;
    • stivt, stridt hår;
    • ha ein stiv fot
  2. lite naturleg, ufri;
    Døme
    • vere stiv og keitete;
    • helse litt stivt;
    • eit stivt smil
  3. Døme
    • vere stiv og strid
  4. Døme
    • (ikkje) vere stiv i engelsk
  5. Døme
    • halde stive prisar
    • hard, kraftig
      • blåse stivt;
      • stiv kuling
    • heil og full
      • sitje i to stive timar

Faste uttrykk

  • sjå stivt på
    sjå vedvarande og intenst på
    • ho såg stivt på oss
Artikkelside
Side 1 av 10