Artikkelside

Bokmålsordboka

strutte

verb
Bøyingstabell for dette verbet
infinitivpresenspreteritumpresens perfektumimperativ
å struttestrutterstruttahar struttastrutt!
struttethar struttet
Bøyingstabell for dette verbet (partisippformer)
perfektum partisipppresens partisipp
hankjønn /
hunkjønn
intetkjønnbestemt formflertall
strutta + substantivstrutta + substantivden/det strutta + substantivstrutta + substantivstruttende
struttet + substantivstruttet + substantivden/det struttede + substantivstruttede + substantiv
den/det struttete + substantivstruttete + substantiv

Opphav

beslektet med strut

Betydning og bruk

  1. være fullstappet, svulme
    Eksempel
    • strutte av stolthet, sunnhet
  2. som adjektiv i presens partisipp:
    Eksempel
    • struttende bryster;
    • en struttende lommebok