Avansert søk

294 treff

Bokmålsordboka 128 oppslagsord

strid 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt stríð

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • dra i strid;
    • falle i strid
  2. konflikt, uenighet
    Eksempel
    • yppe til strid
  3. hard styrkeprøve;
    Eksempel
    • bli merket av livets strid
  4. hardt strev;
    jamfør stri (1
    Eksempel
    • det ble en strid for å bli ferdig til fastsatt tid
  5. Eksempel
    • utsagnet står i strid med allment godtatt lære

Faste uttrykk

  • stridens eple
    det striden dreier seg om

stri 2, strid 2

adjektiv

Opphav

norrønt stríðr

Betydning og bruk

  1. om hår, gress eller lignende: som står rett opp eller ut;
    strittende
    Eksempel
    • ha stritt hår og skjegg
  2. om vær eller strøm i vann: hard, sterk
    Eksempel
    • vinden ble striere og striere
    • brukt som adverb:
      • elva gikk stri
  3. om menneske eller dyr: sta, umedgjørlig
    Eksempel
    • en stri og hard person
    • brukt som adverb:
      • stå stritt på sitt
  4. svært slitsom;
    Eksempel
    • en stri tørn
    • brukt som adverb:
      • ha det stritt
  5. Eksempel
    • stille strie krav

Faste uttrykk

  • i strie strømmer
    i stor mengde
    • ølet fløt i strie strømmer;
    • folk forlot landet i strie strømmer

stri 3, stride

verb

Opphav

norrønt stríða; jamfør strid (1

Betydning og bruk

  1. arbeide hardt;
    Eksempel
    • ha mye å stri med;
    • han stred og slet alle sine dager;
    • stri seg fram mot uværet
  2. kjempe for å overvinne problemer eller vonde følelser
    Eksempel
    • stri mot overmakten;
    • de har stridd seg gjennom vinteren;
    • han stred med gråten
  3. kjempe i krig;
    jamfør stridende
    Eksempel
    • de har stridd for fedrelandet
  4. Eksempel
    • de stred om hvem som skulle få arven
  5. stå i motstrid med
    Eksempel
    • det stred mot loven;
    • dette strir mot sunn fornuft

Faste uttrykk

  • stri imot
    • kjempe imot (noen)
    • prøve å stå imot (noe)

bære kappa på begge skuldrene

Betydning og bruk

prøve å være venn med begge parter i en strid;
tjene to herrer;

kaste hansken

Betydning og bruk

utfordre til strid eller debatt;
Eksempel
  • han kaster hansken til forskerne

stridens eple

Betydning og bruk

det striden dreier seg om;
Se: eple, strid

dødt løp

Betydning og bruk

uavgjort resultat (i konkurranse, kamp eller strid);
Se: død, løp
Eksempel
  • det var dødt løp mellom kandidatene

seiersæl

adjektiv

Opphav

norrønt sigrsæll

Betydning og bruk

som (ofte) vinner i strid, konkurranse eller lignende;

seierrik

adjektiv

Betydning og bruk

som (ofte) vinner i strid, konkurranse eller lignende;
som har vunnet seier
Eksempel
  • han gikk seierrik ut av konkurransen;
  • et seierrikt krigstog

avgjøre

verb

Betydning og bruk

  1. gjøre slutt på, løse en strid eller et tvilsspørsmål
    Eksempel
    • avgjøre hvem som er sterkest;
    • det avgjør saken
  2. Eksempel
    • det kan vi avgjøre senere;
    • det må du selv avgjøre;
    • det skal hun avgjøre
  3. gjøre endelig vedtak i en sak
    Eksempel
    • saken blir avgjort i statsråd
  4. gjøre utslaget
    Eksempel
    • kondisjonen avgjorde kampen

Nynorskordboka 166 oppslagsord

strid 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt stríð

Tyding og bruk

  1. Døme
    • dra i strid;
    • falle i strid
  2. usemje, konflikt
    Døme
    • yppe til strid
  3. hard styrkeprøve;
    Døme
    • bli merkt av livsens strid
  4. hardt strev;
    jamfør stri (1
    Døme
    • det vart ein strid for å bli ferdig i rett tid;
    • eg hadde mykje strid med det
  5. mangel på samhøve;
    Døme
    • vedtaket står i strid med mønsterplanen;
    • handle stikk i strid med avtala

Faste uttrykk

  • stridens eple
    det striden handlar om

stri 2, strid 2

adjektiv

Opphav

norrønt stríðr

Tyding og bruk

  1. om hår, gras eller liknande: som står rett opp eller ut;
    strittande
    Døme
    • ha stritt hår og skjegg
  2. om vêr eller straum i vatn: hard, sterk
    Døme
    • ein kald og stri vind
    • brukt som adverb:
      • elva gjekk stri
  3. om menneske eller dyr: sta, ubøyeleg (2)
    Døme
    • ei stri og hard kvinne
    • brukt som adverb:
      • ho stod stritt på sitt
  4. som leitar mykje på;
    svært slitsam;
    Døme
    • ein stri tørn
    • brukt som adverb:
      • ha det stritt
  5. Døme
    • eit stritt krav;
    • ein stri pris

Faste uttrykk

  • i strie straumar
    i stor mengd
    • ølet flaut i strie straumar;
    • det kom folk i strie straumar

stri 3, stride

strida

verb

Opphav

norrønt stríða; jamfør strid (1

Tyding og bruk

  1. ha særs mykje å gjere;
    Døme
    • ha mykje å stri med;
    • dei strei og sleit alle sine dagar;
    • stri seg fram mot uvêret;
    • stri seg gjennom noko
  2. kjempe for å overvinne vanskar eller vonde kjensler
    Døme
    • stri mot overmakta;
    • ho strei med gråten
  3. kjempe i krig;
    jamfør stridande
    Døme
    • dei har stride for fedrelandet
  4. Døme
    • dei strei om småting
  5. ikkje vere i samhøve med
    Døme
    • det strir mot lova;
    • dette strei mot vanleg folkeskikk

Faste uttrykk

  • stri imot
    • kjempe imot (nokon)
    • prøve å stå imot (noko)

stridig

adjektiv

Opphav

av stri (2

Tyding og bruk

  1. Døme
    • vere hard og stridig
  2. brukt som etterledd i samansetningar: i strid med

Faste uttrykk

  • gjere nokon rangen stridig
    konkurrere om førsteplassen;
    måle seg med nokon;
    utkonkurrere
    • ingen kan gjere han rangen stridig

rettsstridig

adjektiv

Tyding og bruk

i strid med lov og rett;

sigersæl

adjektiv

Opphav

norrønt sigrsæll

Tyding og bruk

som (ofte) vinn i strid, konkurranse eller liknande;

sigerrik

adjektiv

Tyding og bruk

som (ofte) vinn i strid, tevling eller liknande;
som har vunne siger
Døme
  • gå sigerrik ut av tevlinga;
  • eit sigerrikt krosstog

trefning

substantiv hankjønn eller hokjønn

Opphav

av treffe

Tyding og bruk

samanstøyt eller mindre strid mellom stridande
Døme
  • fleire soldatar vart skadde i trefninga

stammefeide

substantiv hankjønn

Opphav

av stamme (1

Tyding og bruk

  1. feide (1, 2) eller strid mellom ulike folkegrupper eller stammer (1
    Døme
    • ein blodig stammefeide mellom dei to folkegruppene
  2. usemje mellom ulike grupper eller ulike deler av ei gruppe
    Døme
    • vi må få slutt på stammefeidane i partiet

stabeis

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

sjølvrådig og strid person, oftast mann
Døme
  • ha ein stabeis til mann