Artikkelside

Bokmålsordboka

slekt

substantiv hunkjønn eller hankjønn
Bøyingstabell for dette substantivet
kjønnentallflertall
ubestemt formbestemt formubestemt formbestemt form
hankjønnen slektslektenslekterslektene
hunkjønnei/en slektslekta

Opphav

norrønt slekt; fra lavtysk, av slacht ‘slag, art’

Betydning og bruk

  1. gruppe av personer som er etterkommere av samme person;
    Eksempel
    • jeg tilhører en stor slekt;
    • de besøkte slekt og venner i ferien;
    • vi er av samme slekt
  2. hvert ledd eller hver generasjon i en ætt;
    Eksempel
    • gå i arv fra slekt til slekt;
    • den unge slekt
  3. i biologi: gruppe av organismer som oftest består av flere arter som har visse felles trekk;
    jamfør art (2) og familie (3)

Faste uttrykk

  • i slekt med
    • i familie med
      • vi er i slekt med dem
    • av lignende type
      • boka er i slekt med selvbiografien
  • tjukke slekta
    hele den utvidede slekten
    • invitere tjukke slekta i bryllup;
    • få besøk av tjukkeste slekta