Bokmålsordboka
skulder
substantiv hankjønn eller hunkjønn
kjønn | entall | flertall | ||
---|---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
hankjønn | en skulder | skulderen | skuldreskuldrer | skuldrene |
hunkjønn | ei/en skulder | skuldra |
Opphav
trolig fra lavtyskBetydning og bruk
Faste uttrykk
- få en kald skuldermøte lite forståelse
- få klapp på skulderenfå ros
- ikke nå til skulderenikke kunne måle seg med
- stå skulder ved skulderstå sammen;
være enige - trekke på skuldrenevise likegyldighet