Bokmålsordboka
kappe 1
substantiv hankjønn eller hunkjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en kappe | kappen | kapper | kappene |
| hunkjønn | ei/en kappe | kappa | ||
Opphav
av middelalderlatin cap(p)a; jamfør kåpeBetydning og bruk
- vidt, løsthengende plagg, ofte uten ermer og med eller uten hette
Eksempel
- rektor og dekan har på seg kappe
- som etterledd i ord som
- munkekappe
- ytterplagg med tynnere stoff enn i en frakk
Eksempel
- hun tar på seg kappa og går ut
- som etterledd i ord som
- regnkappe
- hodeplagg av lett stoff til kvinner
- smalt, rynket tøystykke over vindu, dør, på kjole eller lignende
- liten overbygning over nedgang på fartøy
- tekst som inngår i artikkelbasert doktoravhandling og som sammenfatter og sammenstiller de ulike artiklene;
Faste uttrykk
- bære kappa på begge skuldreneprøve å være venn med begge parter i en strid;
tjene to herrer - kappe og krage
- snu kappa etter vindenslutte opp om det som for tiden er mest populært
- ta på sin kappeta ansvaret for eller utgiftene med