Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
15 treff
Bokmålsordboka
5
oppslagsord
staut
1
I
substantiv
hankjønn eller intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
av
engelsk
stout
‘sterk, solid’
Betydning og bruk
solid bomullslerret
Artikkelside
staut
2
II
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
fra
nederlandsk
;
samme opprinnelse som
stolt
Betydning og bruk
flott og høyreist
Eksempel
en
staut
dame
;
en staut kar
Artikkelside
statelig
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
fra
lavtysk
;
jamfør
stas
Betydning og bruk
flott
(
4
IV
, 1)
,
staut
(
2
II)
,
staselig
Eksempel
en
statelig
skikkelse
Artikkelside
stolt
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
norrønt
stoltr
;
fra
lavtysk
Betydning og bruk
byrg
,
kry
(
1
I)
Eksempel
være
stolt
av, over noe(n)
kaut
,
hovmodig
være for
stolt
til å ta imot hjelp
ærefull
, hedrende
mitt livs
stolteste
øyeblikk
ærgjerrig
stolte
drømmer
staut
(
3
III)
,
flott
(
4
IV)
,
staselig
Eksempel
et
stolt
kvinnfolk
;
en
stolt
ganger, skute
Artikkelside
røslig
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
jamfør
norrønt
hrǿsniligr
‘skrytende’
Betydning og bruk
stor
(1)
,
kraftig
(1)
;
staut
(
3
III)
Eksempel
en
røslig
kar
Artikkelside
Nynorskordboka
10
oppslagsord
staut
1
I
substantiv
inkjekjønn eller hankjønn
Vis bøying
Opphav
av
engelsk
stout
‘sterk, solid’
Tyding og bruk
solid bomullslerret
Artikkelside
staut
2
II
adjektiv
Vis bøying
Opphav
frå
nederlandsk
;
same opphav som
stolt
Tyding og bruk
flott og høgreist
Døme
ei staut jente
;
han er like staut som faren
Artikkelside
måte
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
máti
;
av
lågtysk
mate
‘mål’
Tyding og bruk
vis
(
1
I)
som noko føregår på
;
framgangsmåte
Døme
prøve seg fram på alle måtar
;
gjere noko på sin eigen måte
;
eit skikkeleg menneske på alle måtar
;
dette er hans måte å vere på
;
det finst ingen annan måte
som etterledd i ord som
arbeidsmåte
gamlemåte
levemåte
seiemåte
høveleg mengd
eller
grad
;
måtehold
Døme
drikke med måte
Faste uttrykk
etter måten
forholdsvis
dei oppnådde eit etter måten dårleg resultat
;
det regna etter måten kraftig
i alle måtar
på alle vis
ein staut kar i alle måtar
i like måte
brukt som svar på helsing
i så måte
når det gjeld dette
i så måte er ikkje du stort betre
mål og måte
måtehald
alt med mål og måte
;
han snakkar utan mål og måte
passe måten
ikkje overdrive
han visste ikkje å passe måten under måltidet
på ein måte
i ei viss meining, på sett og vis, til ei viss grad
det er synd i dei på ein måte
på ingen måte
slett ikkje
utor måten
over alle grenser
;
umåteleg
vere måte på
vere innanfor rimelege grenser
det får da vere måte på!
det er ikkje måte på kor dei klagar
Artikkelside
all
determinativ
kvantor
Vis bøying
Opphav
norrønt
allr
Tyding og bruk
heil, utan unntak
;
i fullt omfang
Døme
bruke all fritida til idrett
;
få alt høyet i hus
;
få med alle foreldra
;
det er tydeleg for all verda
;
ete opp all maten
;
i all framtid
;
all slags folk
;
han forstod ikkje alt dei sa
;
ho har vore konservativ i all si tid
i (altfor) stor mengd
Døme
vere lei av alt bråket
;
kvifor alt dette oppstyret?
lat oss sleppe all denne sytinga
størst mogleg, største
Døme
med all mogleg velvilje
;
i all hast
;
det er all grunn til å nekte
kva som helst
;
kvar einaste form for
Døme
all mat er ikkje like god
;
alle ting
–
allting
;
all von er ute
;
det går over all forstand
;
over all forventing
kvar einaste
;
kvar og ein
Døme
ein gong for alle
;
ikkje alle dagar er like
;
alle mann på dekk!
slik har det vore gjort i alle år
;
det er eit godt tilbod på alle måtar
;
sjå ei sak frå alle sider
brukt som substantiv
alle må registrere seg
;
alle var der
slutt
(
2
II)
,
forbi
Døme
dagen er all
brukt som substantiv i nøytrum
eintal
:
allting
(
2
II)
;
det heile
;
det einaste
Døme
alt er ikkje sagt i denne saka
;
alt var betre før
;
ikkje for alt i verda!
alt vel!
alt i orden
;
alt eller ingenting
;
det raraste av alt
;
vere med på alt som er gøy
;
fotballen er alt for henne
;
det var alt for i dag
;
alt som var igjen
kollektivt
om folk
alt som kan krype og gå
brukt framfor relativsetning: så mykje som
Døme
vi sprang alt det vi orka
;
dei gjorde alt dei kunne
Faste uttrykk
all igjennom
heilt ut
;
heilt igjennom
bli kald all igjennom
all PR er god PR
all (offentleg) merksemd er bra
all sin dag
all si tid
;
heile livet
han var stokk konservativ all sin dag
all ting
det heile
;
alt mogleg;
jamfør
allting
(
2
II)
han styrer med all ting her
;
all ting vart slik som dei ønskte seg
;
da kan all ting skje
alle saman
mest om personar: alle (av eit visst tal)
;
dei som er rekna med
dei kom, alle saman
;
kjære alle saman!
alle slag
så mange
eller
fleire sortar enn ventande
;
all
slags
alle slag varer å sjå på
alt anna enn
slett ikkje
oppgåvene var alt anna enn lette
alt i alt
i det store og heile
;
til saman
alt i alt kan vi vere godt nøgde
;
alt i alt var det ein fortent siger
alt mellom himmel og jord
alt mogleg
alt saman
det heile
;
det som skal reknast med
du får alt saman for 100 kroner
alt som kan krype og gå
alle menneske ein kan tenkje seg (i eit bestemt område, ved ei bestemt hending)
feie all tvil til side
overtyde alle
framfor alt
meir enn noko anna
;
først og fremst
i all æve
for alltid
i alle måtar
på alle vis
ein staut kar i alle måtar
i alt
til saman
;
totalt
utgiftene kom på 10 000 kroner i alt
når alt kjem til alt
etter at alt er sagt og gjort
over alle haugar
langt borte
;
langt av stad
på alle fire
på kne og hender
krype på alle fire
til all lykke
som vel var
;
heldigvis
til all lykke vart ingen skadde
til alt hell
heldigvis
til alt hell kom dei uskadde frå ulykka
éin for alle og alle for éin
slik at kvar enkelt har fullt ansvar
éin gong for alle
slik at ein ikkje treng ta det opp att meir
seie det éin gong for alle
;
betale éin gong for alle
Artikkelside
i alle måtar
Tyding og bruk
på alle vis
;
Sjå:
all
,
måte
Døme
ein staut kar i alle måtar
Artikkelside
mannsleg
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
mannsligr
‘menneskeleg’
Tyding og bruk
staut
(
2
II)
,
staseleg
;
modig
(1)
,
mandig
,
manneleg
Døme
ein stor og
mannsleg
kar
sømeleg
Døme
det er lite
mannsleg
å halde på slik
Artikkelside
røseleg
,
røsleg
adjektiv
Vis bøying
Opphav
jamfør
norrønt
hrǿsniligr
‘skrytande’
Tyding og bruk
stor
(1)
,
kraftig
(1)
;
staut
(
2
II)
Døme
ein
røseleg
kar
Artikkelside
stolt
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
stoltr, stolz
;
frå
lågtysk
Tyding og bruk
byrg
,
kry
(
2
II)
Døme
vere stolt av, over noko(n)
kaut
,
storlåten
vere for stolt til å ta imot hjelp
heidrande,
ærefull
;
stor
ei stolt stund i livet
æregjerrig
stolte draumar
flott
(
3
III)
,
staseleg
,
staut
(
2
II)
Døme
eit stolt kvinnfolk
;
ein stolt gangar
;
ei stolt skute
Artikkelside
praktkar
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
av
prakt
Tyding og bruk
staut og sterk mann
framifrå mann, kjernekar
Artikkelside
hekla
adjektiv
Vis bøying
Opphav
truleg
samanheng
med
hekle
(
1
I)
Tyding og bruk
framifrå
(1)
,
staut
(
2
II)
brukt som forsterkande adverb:
svært
,
særs
(2)
Døme
ein hekla god kar
Artikkelside