Avansert søk

100 treff

Bokmålsordboka 53 oppslagsord

stans

substantiv hankjønn

Opphav

av stanse (2

Betydning og bruk

Eksempel
  • stans i arbeidet, rustningskappløpet;
  • praten gikk uten stans

stanse 2

verb

Opphav

av foreldet stande med betydning ‘stå stille’

Betydning og bruk

  1. slutte å bevege seg, stoppe, stane
    Eksempel
    • klokka stanset;
    • bussen stanset ved holdeplassen;
    • stanse opp
  2. få til å stoppe
    Eksempel
    • stanse en på gata;
    • stanse en maskin;
    • ikke la seg stanse
    • bringe til opphør
      • banken stanset alle utbetalinger

stanse 3

verb

Opphav

fra tysk

Betydning og bruk

Eksempel
  • stanse ut noe

unna

preposisjon

Opphav

norrønt undan; beslektet med under (2

Betydning og bruk

  1. i retning bort fra;
    utenom
    Eksempel
    • komme seg unna fiendene sine;
    • slippe unna politiet;
    • trekke seg unna folkemengden;
    • styre unna motgående trafikk
  2. bort fra plikt, fare eller lignende som en vil unngå
    Eksempel
    • sluntre unna arbeidet;
    • holde seg unna alkohol
  3. i en viss avstand fra;
    borte fra
    Eksempel
    • bo et stykke unna byen
  4. i samme retning som
    Eksempel
    • ro båten unna vinden
  5. brukt som adverb: bort (fra person, sted eller situasjon);
    i en annen retning enn før
    Eksempel
    • trekke seg unna;
    • slippe unna;
    • han kom seg unna;
    • han snudde seg unna og gikk;
    • bøye unna for kritikk
  6. brukt som adverb: bort (ved å få til å forsvinne eller plassere på et annet sted);
    til side
    Eksempel
    • de jaget ulven unna;
    • gjemme litt penger unna til senere;
    • bakeren holdt unna et brød til meg
  7. brukt som adverb: borte (fra et sted, et tidspunkt eller en tilstand);
    avsides
    Eksempel
    • holde seg unna;
    • ligg unna kakefatet!
    • de bor langt unna;
    • sommerferien var ikke langt unna
  8. brukt som adverb: ferdig, fullført
    Eksempel
    • få arbeidet unna i en fart
  9. brukt som adverb i uttrykk for å unnslippe plikter, arbeid eller problemer
    Eksempel
    • lure seg unna;
    • sluntre unna

Faste uttrykk

  • unna for unna
    uten stans;
    i ett;
    raskt
    • det går unna for unna
  • unna vei!
    gi plass!

uendelig

adjektiv

Betydning og bruk

  1. uten slutt eller grenser;
    endeløs, evig
    Eksempel
    • verdensrommet er uendelig
    • brukt som adverb:
      • uendelig lang
    • brukt som substativ (for eksempel i matematikk):
      • verdien går mot det uendelige
  2. brukt som forsterkende adverb: inderlig, veldig
    Eksempel
    • være uendelig god og snill

Faste uttrykk

  • i det uendelige
    uten slutt eller stans
    • sitte å snakke i det uendelige

strekk 2

substantiv intetkjønn

Opphav

samme opprinnelse som strekk (1

Betydning og bruk

  1. avstand mellom to festepunkter, for eksempel for en luftkabel;
    Eksempel
    • det lengste strekket over fjorden er 3000 m
  2. Eksempel
    • kjøre et langt strekk
  3. i seiling: vei mellom to vendinger under kryssing;

Faste uttrykk

  • i ett strekk
    i ett kjør;
    uten stans
  • i strekk
    sammenhengende
    • arbeide 13 timer i strekk

stopp 2

substantiv hankjønn eller intetkjønn

Betydning og bruk

  1. det å stoppe (2, stans, opphold
    Eksempel
    • arbeide uten stopp;
    • plutselig var det stopp;
    • lønnsstopp, prisstopp
  2. Eksempel
    • buss-stopp

Faste uttrykk

  • si stopp
    si fra at en ikke vil mer;
    protestere
    • til slutt måtte jeg si stopp på grunn av alt stresset

kjør

substantiv intetkjønn

Opphav

av kjøre

Betydning og bruk

  1. stor travelhet;
    intenst press
    Eksempel
    • det er et forferdelig kjør på jobben om dagen
  2. hard festing

Faste uttrykk

  • i ett kjør
    uten stans
    • det har gått i ett kjør i hele dag
  • være på kjøret
    • feste mye i en periode
    • være avhengig av rusmidler

henge 1

verb

Opphav

norrønt hanga; samme opprinnelse som henge (2

Betydning og bruk

  1. være festet øverst og holdt oppe i en viss avstand fra gulv eller bakke (og med mulighet til å svinge eller dingle);
    sitte fast høyt oppe
    Eksempel
    • henge og dingle i et tau;
    • det henger mye frukt på trærne;
    • det hang malerier på alle veggene;
    • det hang klessnorer mellom husene;
    • håret hang ned i øynene;
    • klesvasken hang på snora;
    • ha et smykke hengende om halsen;
    • det hang noen stygge skavler oppe i bratthenget
  2. holde seg svevende på samme sted
    Eksempel
    • en drone hang i lufta;
    • røyken hang over husene;
    • månen henger like over åskanten
  3. sige eller bøye seg løst eller slapt ned
    Eksempel
    • henge med halen;
    • magen hang ut over beltet
    • brukt som adjektiv
      • stå med hengende armer;
      • en rose med hengende hode
  4. om person: være bøyd (over noe);
    være sammensunket
    Eksempel
    • hun hang ut av vinduet;
    • henge over bøkene;
    • sitte og henge på stolen
  5. oppholde seg et sted uten å ha et bestemt mål eller ærend;
    Eksempel
    • ungdommer som henger på kjøpesenteret hele dagen
  6. holde seg fast og la seg slepe med;
    klamre seg til
    Eksempel
    • syklisten hang etter bilen;
    • han hang i armen på faren;
    • henge rundt halsen på noen
  7. være fast eller festet
    Eksempel
    • henge fast i noe;
    • øynene hans hang ved henne hele tiden;
    • røyklukten hang i klærne;
    • det henger da igjen litt av barnelærdommen

Faste uttrykk

  • henge etter
    ikke holde følge med;
    sakke akterut, ligge etter
    • elever som henger etter i lesing og skriving;
    • bilbransjen henger etter
  • henge høyt
    være vanskelig å oppnå
    • gullmedaljen henger høyt
  • henge i
    • arbeide energisk uten stans
      • nå må dere henge i!
    • vedvare, holde seg, sitte i
      • forkjølelsen hang i
  • henge i en tynn tråd
    om tiltak, prosjekt eller lignende: bare så vidt kunne berges
  • henge i hælene på
    stadig følge
    • henge i hælene på storebroren sin
  • henge med
    klare å følge med
    • de er nødt til å henge med på den digitale utviklingen
  • henge med hodet
    være motløs eller nedtrykt
  • henge over noen
    være til stede på en knugende eller skremmende måte
    • uværet hang over oss;
    • ha en tidsfrist hengende over seg
  • henge sammen
    • ha alle deler festet sammen til en helhet
      • skoene hang så vidt sammen
    • holde sammen
      • søstrene hang alltid sammen
    • stå i forbindelse med;
      høre sammen
      • hvordan kan dette henge sammen?
  • på hengende håret
    bare så vidt;
    med nød og neppe

hal 2

substantiv hankjønn

Faste uttrykk

  • stopp en hal
    (etter engelsk stop and haul eller nederlandsk stop en haal ‘stans med å hale’) vent litt

Nynorskordboka 47 oppslagsord

stans

substantiv hankjønn

Opphav

av stanse (2

Tyding og bruk

Døme
  • stans i arbeidet, rustingskappløpet;
  • praten gjekk utan stans

stanse 2

stansa

verb

Opphav

mellomnorsk stanza; av stå (3

Tyding og bruk

  1. Døme
    • klokka stansa;
    • stanse opp;
    • bussen stansa på haldeplassen
  2. få til å stogge
    Døme
    • stanse ein maskin;
    • stanse nokon på gata;
    • ikkje la seg stanse
    • gjere slutt på
      • banken stansar alle utbetalingar

stanse 3

stansa

verb

Opphav

frå tysk

Tyding og bruk

Døme
  • stanse ut noko

uendeleg

adjektiv

Tyding og bruk

  1. utan slutt eller grenser;
    endelaus, evig
    Døme
    • verdsrommet er uendeleg;
    • ei uendeleg rekkje
    • brukt som adverb:
      • uendeleg lang
    • brukt som substantiv (til dømes i matematikk):
      • verdien går mot det uendelege
  2. brukt som forsterkande adverb: inderleg, veldig
    Døme
    • uendeleg kjær

Faste uttrykk

  • i det uendelege
    utan slutt eller stans
    • sitje å snakke i det uendelege

strekk 1

substantiv hankjønn eller inkjekjønn

Opphav

av strekkje (2

Tyding og bruk

  1. det å strekkje eller bli strekt
    Døme
    • bolten toler strekk
  2. utspent eller tøygd stilling eller tilstand
    Døme
    • få god strekk på armane;
    • liggje med foten i strekk etter eit beinbrot;
    • på rekruttskulen må strekken på køya vere i orden
  3. Døme
    • få ein strekk i sida;
    • han fekk ein strekk i lyska
  4. Døme
    • eit tau med god strekk i
  5. i segling: veg mellom to vendingar under kryssing;
    Døme
    • ha vinden hardt imot på siste strekket
  6. Døme
    • køyre eit langt strekk

Faste uttrykk

  • i eitt strekk
    utan stans
  • i strekk
    samanhengande
    • det regna fleire dagar i strekk

stopp 2

substantiv hankjønn eller inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. det å stoppe (3, stans, stogg;
    Døme
    • lønsstopp;
    • motorstopp;
    • arbeide utan stopp;
    • brått var det stopp
  2. det at noko er slutt
    Døme
    • med dette får vi seie stoppmed dette får vi (av)slutte
  3. Døme
    • buss-stopp

Faste uttrykk

  • seie stopp
    seie frå at ein ikkje vil meir;
    protestere
    • med dette får vi seie stopp

set, sett 2

substantiv inkjekjønn

Opphav

av setje

Tyding og bruk

  1. det å setje (1) ut
    Døme
    • kavlane kan vare nokre set til
  2. noko som er sett eller skal setjast ut (i éin gong)
  3. stad der ein set eller har sett noko (ut)
    Døme
    • havstrekninga var delt i fleire set
  4. hopp, sprang;
    rykk
    Døme
    • hunden gjorde eit set fram;
    • kjenne eit set i kroppen

Faste uttrykk

  • i eitt set
    uavlateleg, utan stans
  • med eitt set
    brått

henge 3

henga

verb

Opphav

norrønt hanga; same opphav som hengje (2

Tyding og bruk

  1. vere festa ovantil og halden oppe i ein viss avstand frå golv eller bakke (og på grunn av tyngdekrafta kunne sveve eller dingle);
    sitje fast høgt oppe
    Døme
    • henge ned frå taket;
    • henge i eine enden;
    • epla heng på treet;
    • bileta hang på veggen;
    • henge etter armane;
    • kniven hang og slong i beltet;
    • håret hang ned i auga;
    • svalereiret heng under mønsåsen;
    • istappane heng under takskjegget
  2. halde seg svevande på same staden
    Døme
    • dronen heng i lufta;
    • røyken hang over hustaka;
    • månen heng på himmelen
  3. sige eller bøye seg laust eller slapt ned
    Døme
    • henge med halen;
    • magen hang utover beltet;
    • blomstrane hang slapt
    • brukt som adjektiv
      • stå med hengande armar
  4. om person: vere bøygd (over noko);
    vere samansigen
    Døme
    • henge over gjerdet;
    • henge med halve kroppen ut av vindauget;
    • henge over ølglaset;
    • han sat og hang på ein stol
  5. vere på ein plass utan å ha eit bestemt mål eller ærend;
    Døme
    • han heng her støtt og stadig
  6. halde seg fast og la seg slepe med;
    klamre seg til
    Døme
    • henge bakpå ei vogn;
    • henge etter ein bil;
    • vil du vere med, så heng på!
    • ho hang rundt halsen på mora
  7. vere fast eller festa
    Døme
    • garnet heng i ein stein på botnen;
    • henge fast med eine foten;
    • henge fast i gjerdet;
    • lukta hang i kleda;
    • det heng att litt av barnelærdomen

Faste uttrykk

  • henge etter
    ikkje halde følgje med;
    sakke akterut, liggje etter
    • eleven heng etter i matematikk;
    • dei fattige landa heng etter
  • henge høgt
    vere vanskeleg å oppnå
    • denne filmprisen heng høgt
  • henge i
    • arbeide energisk utan stans
      • no må vi henge i!
    • vare ved, halde seg, sitje i
      • sjukdomen hang i lenge
  • henge i ein tynn tråd
    om tiltak, prosjekt eller liknande: berre så vidt kunne bergast
  • henge i hop
  • henge i hælane på
    stadig følgje
    • henge i hælane på far sin
  • henge med
    klare å følgje med
    • henge så vidt med i undervisninga
  • henge med hovudet
    vere motlaus eller nedtrykt
  • henge over nokon
    vere til stades på ein trykkjande eller skremmande måte
    • uvêret hang over oss;
    • eksamen hang trugande over dei
  • henge saman
  • på hengande håret
    berre så vidt;
    med naud og neppe

hal 2

substantiv inkjekjønn

Faste uttrykk

  • stopp en hal
    (etter engelsk stop and haul eller nederlandsk stop en haal ‘stans med å hale’) vent litt

flog

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt flog; samanheng med fly (10

Tyding og bruk

  1. det å flyge i lufta;
    Døme
    • ein fugl i flog
  2. bratt fjellside;
  3. renning, flyging ute, sverming
    Døme
    • vere, kome i vilt flog;
    • ta floget;
    • ta, leggje til flogs;
    • jage nokon på flog;
    • i (same) flogeti (forbi)farten;
    • få flog på noko;
    • vere ute på flog
  4. rensle, flage i kroppen (til dømes av gikt)
    Døme
    • ryggflog
  5. i dikting, kunst: liv og fart, driv, lyfting;
    Døme
    • det er (poetisk) flog i diktet
  6. Døme
    • uthuset ligg i flog med stova
  7. brett på ski eller mei

Faste uttrykk

  • i eitt flog
    utan stans