Nynorskordboka
stanse 3
stansa
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å stansaå stanse | stansar | stansa | har stansa | stans!stansa!stanse! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| stansa + substantiv | stansa + substantiv | den/det stansa + substantiv | stansa + substantiv | stansande |
Opphav
frå tyskTyding og bruk
bruke stanse (1 til å prege eller presse ut noko frå metallplater eller andre flate emne
Døme
- stanse ut metallskiver;
- barna stansa ut kakemenn av deigen