Bokmålsordboka
holdt 1
substantiv intetkjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| et holdt | holdtet | holdt | holdtaholdtene |
Opphav
etter tysk Halt; samme opprinnelse som holdt (2Betydning og bruk
kortere stans;
Eksempel
- kompaniet gjorde holdt etter tre timers marsj