Nynorskordboka
streike
streika
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å streikaå streike | streikar | streika | har streika | streik!streika!streike! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| streika + substantiv | streika + substantiv | den/det streika + substantiv | streika + substantiv | streikande |
Opphav
av engelsk strike (work) ‘bryte av (arbeidet)'Tyding og bruk
- gå til sams arbeidsnedlegging, særleg for å få igjennom krav om løn, arbeidstilhøve og liknande;vere med i streik (1);gå til streik
Døme
- dei streika for høgare løn;
- streike for kortare arbeidstid
- nekte å utføre noko, som protest
Døme
- eg streika da eg vart sett til å vaske doen
- halde opp å verke
Døme
- motoren streika