Avansert søk

39 treff

Bokmålsordboka 18 oppslagsord

snylter

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

snylte

verb

Opphav

beslektet med snuse

Betydning og bruk

  1. leve av andres midler
    Eksempel
    • snylte på vennene sine
  2. om dyr og planter: leve som parasitt

vert

substantiv hankjønn

Opphav

av lavtysk wert

Betydning og bruk

  1. person som tar imot gjester (og trakterer dem);
    person som står til tjeneste for noen;
    Eksempel
    • verten bad gjestene til bords
  2. huseier som leier ut husrom;
    Eksempel
    • verten kastet ut leieboerne
  3. person eller institusjon som etter avtale driver eiendommen sin for en annen parts regning (for eksempel staten)
    Eksempel
    • skaffe vert til forsøksdrift
  4. person som leder eller presenterer program i radio eller på TV
  5. menneske, dyr eller plante som en snylter (1) lever på
    Eksempel
    • mennesket er vert for bendelorm

Faste uttrykk

  • gjøre opp regning uten vert
    glemme eller se bort fra viktige ting som senere skaper vansker

leverikte

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

ikte som snylter på husdyr

Faste uttrykk

  • liten leverikte
    ikte i leveren hos husdyr;
    Dicrocoelium dendriticum
  • stor leverikte
    ikte i gallegangene hos noen husdyr;
    Fasciola hepatica

vertsorganisme, vertorganisme

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

organisme som er vert (5) for en snylter (1)

vertsplante, vertplante

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

plante som er vert (5) for en snylter (1)

parasittisk

adjektiv

Betydning og bruk

som snylter;
jamfør parasitt
Eksempel
  • en parasittisk sopp

parasitt

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk; fra gresk , av para- og sitos ‘føde’

Betydning og bruk

  1. organisme som lever på en annen levende organisme og tar næring fra den;
  2. person som lever på andres bekostning;

brems 1

substantiv hankjønn

Opphav

av mellomnorsk brims; beslektet med brumme

Betydning og bruk

humlelignende insekt med larver som snylter på dyr som for eksempel hester, kyr og reinsdyr

etteraper

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

person som ukritisk eller fantasiløst etterligner andre;
jamfør ape (2
Eksempel
  • etterapere som snylter på andres suksess

Nynorskordboka 21 oppslagsord

snyltar

substantiv hankjønn

Opphav

av snylte

Tyding og bruk

snylte

snylta

verb

Opphav

samanheng med snuse

Tyding og bruk

  1. leve av det andre skaffar fram;
    Døme
    • snylte på vener og kjende
  2. om dyr og planter: leve som parasitt

vert

substantiv hankjønn

Opphav

av lågtysk wert

Tyding og bruk

  1. person som tek mot gjester (og trakterer dei);
    person som står til teneste for nokon;
    Døme
    • verten bad gjestene til bords
  2. huseigar som leiger ut husrom;
    Døme
    • verten kasta ut leigebuarane
  3. person eller institusjon som etter avtale driv eigedomen sin for ein annan parts rekning (til dømes statens)
    Døme
    • skaffe vert til forsøksdrift
  4. person som leier eller presenterer program i radio eller på TV
  5. menneske, dyr eller plante som ein snyltar (1) lever på
    Døme
    • mennesket er vert for bendelorm

Faste uttrykk

  • gjere opp rekning utan vert
    gløyme eller sjå bort frå viktige ting, noko som seinare skaper vanskar

leverikte

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

ikte som snyltar på husdyr

Faste uttrykk

  • liten leverikte
    ikte i levra hos husdyr;
    Dicrocoelium dendriticum
  • stor leverikte
    ikte i gallegangane hos somme husdyr;
    Fasciola hepatica

vertsplante

substantiv hankjønn eller hokjønn

vertplante

substantiv hokjønn eller hankjønn

Tyding og bruk

plante som er vert (5) for ein snyltar (1)

vertsorganisme, vertorganisme

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

organisme som er vert (5) for ein snyltar (1)

snikjegjest, snikegjest

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

parasittisk

adjektiv

Tyding og bruk

som snyltar;
jamfør parasitt
Døme
  • parasittisk levemåte

parasitt

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk; frå gresk , av para- og sitos ‘føde’

Tyding og bruk

  1. organisme som finst i eller på ein annan levande organisme og tek næring frå han;
  2. i overført tyding: person som lever på kostnaden til andre;

misteltein

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt mistilteinn, førsteleddet samanheng med tysk Mist ‘gjødsel’, truleg fordi planta vart rekna for ein sjukeleg utvekst eller eit ekskrement på vertsplanta; etterleddet same opphav som tein (1

Tyding og bruk

liten vintergrøn busk som snyltar på lauvtre;
Viscum album
Døme
  • mistelteinen er freda i Noreg