Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
7 treff

Bokmålsordboka 3 oppslagsord

skru 2

verb

Betydning og bruk

  1. dreie skrue eller skrueinnretning
    Eksempel
    • skru i en skrue;
    • skru av et hjul;
    • skru av, på radioen;
    • skru opp, ned en parafinlampe
  2. sette i roterende bevegelse
    Eksempel
    • skru ballen i mål
  3. Eksempel
    • skuta ble skrudd ned av drivisen
  4. Eksempel
    • skru utviklingen tilbake;
    • skru prisene i været

Faste uttrykk

  • skru sammen
    sette sammen med skruer
Artikkelside

skruball

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

i ballspill: pasning, skudd der ballen skrur
Artikkelside

dødmannsknapp, daudmannsknapp

substantiv hankjønn

Opphav

etter engelsk dead man’s grip

Betydning og bruk

sikkerhetsinnretning som kobler inn bremsene eller skrur av motoren hvis føreren sovner, mister bevisstheten eller faller over bord
Artikkelside

Nynorskordboka 4 oppslagsord

skru 2, skrue 2

skrua

verb

Opphav

av skrue (1

Tyding og bruk

  1. dreie, snu ein skrue (1, 1)
    Døme
    • skru av ei hengsle;
    • skru av, på radioen;
    • skru i ein skrue;
    • skru ned, opp ei lampe
    • setje i roterande rørsle
      • skru ballen i mål
  2. Døme
    • skuta vart skrudd ned av drivisen;
    • skru prisane i vêret;
    • skru utviklinga attende

Faste uttrykk

  • skru saman
    setje saman med skruar
Artikkelside

ta form av

Tyding og bruk

sjå ut eller ha eigenskapar som;
kome til uttrykk gjennom;
Sjå: form
Døme
  • møblane tek form av silhuettar og andlet når ein skrur av lyset;
  • samarbeidet vil først og fremst ta form av utveksling av informasjon
Artikkelside

skruball

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

i ballspel: pasning, skot der ballen skrur
Artikkelside

form

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt form; frå latin

Tyding og bruk

  1. ytre avgrensing av ein ting;
    Døme
    • rund form;
    • forma på bordet;
    • ha form som ein sylinder
  2. måte eit ord kan opptre på, særleg med omsyn til bøying, uttale og skrivemåte;
    utsjånad til eller variant av eit ord
    Døme
    • ubunden form eintal;
    • skrive bokmål med radikale former
  3. måte som noko finst, ovrar seg eller er sett saman på;
    type, art, variant
    Døme
    • stoffet finst i både fast og flytande form;
    • varme er ei form for energi;
    • ymse former for misbruk;
    • skilnaden på form og innhald
  4. rett måte å te seg eller opptre på;
    Døme
    • halde på formene;
    • leggje vekt på ytre former;
    • i verdige former
  5. (god) fysisk tilstand
    Døme
    • kome i form;
    • i dårleg form;
    • finne forma til VM
  6. behaldar til å forme eller støype noko i
    Døme
    • støype i form;
    • eldfast form

Faste uttrykk

  • i form av
    som består av eller kjem til uttrykk som
    • betale i form av narkotika;
    • finansieringa er komen i stand i form av eit lån
  • ta form av
    sjå ut eller ha eigenskapar som;
    kome til uttrykk gjennom
    • møblane tek form av silhuettar og andlet når ein skrur av lyset;
    • samarbeidet vil først og fremst ta form av utveksling av informasjon
  • ta form
    bli ferdig;
    utvikle seg
    • planane byrjar å ta form;
    • det nye kyrkjebygget er i ferd med å ta form
Artikkelside