Avansert søk

18 treff

Bokmålsordboka 8 oppslagsord

skrukk

substantiv hankjønn

Opphav

beslektet med norrønt skrokkr ‘sammenskrumpet kropp’

Betydning og bruk

ujevnhet på en flate;
rynke, fold
Eksempel
  • ha skrukker i skallen;
  • få en skrukk på kjolen

Faste uttrykk

  • i skrukk
    sammenstuet, krøllete (2)
  • skrukk i skrukk
    med mange skrukker
    • dressen er skrukk i skrukk etter et par timers bruk

skrukke 2

verb

Betydning og bruk

lage skrukker på;
Eksempel
  • skrukke pannen;
  • hun har skrukket til klærne

skrukk i skrukk

Betydning og bruk

med mange skrukker;
Se: skrukk
Eksempel
  • dressen er skrukk i skrukk etter et par timers bruk

i skrukk

Betydning og bruk

sammenstuet, krøllete (2);
Se: skrukk

fold 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt faldr; av folde

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • kjole med folder;
    • rynker og folder
  2. geologisk formasjon som består av en oppbøyd og en nedbøyd kant

Faste uttrykk

  • legge ansiktet i de rette folder
    tilpasse ansiktsuttrykket etter situasjonen

skrukke

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

  1. ujevnhet på en flate;
  2. liten kurv av bark eller bjørkenever;
    jamfør neverskrukke

rukke 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt hrukka

Betydning og bruk

Eksempel
  • ha rukker i ansiktet

rynke 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

av rynke (2

Betydning og bruk

  1. smal fold i hud;
    Eksempel
    • grått hår og rynker;
    • rynke mellom øyenbrynene
  2. fold (1, 1) eller brett på tøy
    Eksempel
    • ermet er samlet i rynker

Nynorskordboka 10 oppslagsord

skrukk

substantiv hankjønn

Opphav

samanheng med norrønt skrokkr ‘samanskrumpa kropp’

Tyding og bruk

ujamne på ei flate;
rukke, fald
Døme
  • ha skrukkar i skallen;
  • slette ein skrukk på duken

Faste uttrykk

  • i skrukk
    samanstua, krøllete (2)
  • skrukk i skrukk
    med mange skrukkar;
    svært skrukkete eller rukkete
    • andletet til den gamle var berre skrukk i skrukk

skrukke 2

skrukka

verb

Tyding og bruk

lage skrukkar på;
Døme
  • skrukke panna;
  • han har skrukka til duken

fald

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt faldr; av falde

Tyding og bruk

  1. Døme
    • kjolen ligg i faldar;
    • tøyet ligg i faldar
  2. innbretta, fastsydd kant på klede;
    Døme
    • falden på kjolen heng ned
  3. geologisk formasjon med ein oppbøygd og ein nedbøygd kant
    Døme
    • faldar på jordoverflata

Faste uttrykk

  • leggje ansiktet i dei rette faldane
    setje opp det ansiktsuttrykket som høver for stunda

skrukk i skrukk

Tyding og bruk

med mange skrukkar;
svært skrukkete eller rukkete;
Sjå: skrukk
Døme
  • andletet til den gamle var berre skrukk i skrukk

i skrukk

Tyding og bruk

samanstua, krøllete (2);
Sjå: skrukk

skrøkke

skrøkka

verb

Opphav

samanheng med skrukk

Tyding og bruk

  1. krype i hop;
    kverve, minke
    Døme
    • høyet skrøkk i hop på hesja
  2. bli skrinnare
    Døme
    • sauen har skrokke i vinter

skrukke 1

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. ujamne på ei flate;
    Døme
    • skrukka mellom augebryna
  2. lita korg av bork eller bjørkenever;
    jamfør neverskrukke

rynke 1

substantiv hokjønn

Opphav

av rynke (2

Tyding og bruk

  1. smal fald i hud;
    Døme
    • grått hår og rynker;
    • rynke mellom augebryna
  2. fald (1) eller brett på tøy;
    Døme
    • livet på kjolen er samla i rynker

rukke 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt hrukka

Tyding og bruk

  1. smal fald i hud;
    Døme
    • ha rukker i andletet;
    • leggje panna i djupe rukker
  2. liten brett eller fald;
    skrukk på ei flate;
    Døme
    • få rukke på skjørtet

hypje 1

substantiv hokjønn

Opphav

jamfør norrønt tǫtrughypja ‘fillete og sluskete kvinne’;

Tyding og bruk

  1. posete skrukk på klede som ein kan bere noko i;
    (lang og smal) pose
    Døme
    • bere noko i hypja
  2. langt knyte, lang tull
  3. sluskete eller slurvete menneske