Avansert søk

Bokmålsordboka 3 oppslagsord

prakke

verb

Opphav

fra lavtysk prachen ‘tigge’

Betydning og bruk

i forbindelsen
Eksempel
- prakkes med noe – bale, streve med

Faste uttrykk

prakke på
i forbindelsen
nøde, presse, tvinge
han prakket på meg et gammelt lommeur;
prakke sine egne meninger på andre

prakke på

Betydning og bruk

nøde, presse, tvinge på;

Eksempel

han prakket på meg et lommeur

dytte 1

verb

Opphav

beslektet med dette (

Betydning og bruk

støte (2), puffe (1, 1)
Eksempel
- dytte bilen i gang;
- ikke dytt!
- fotballspilleren ble dyttet i ryggen
nøde (1), prakke
Eksempel
- sjefen prøver å dytte mer arbeid over på meg

Nynorskordboka 5 oppslagsord

prakke

prakka

verb

Opphav

frå lågtysk prachen ‘tigge’

Tyding og bruk

i uttrykk:
bale, streve, plundre;
refleksivt:
Døme
- prakkast med pliktarbeid – mødast
spare
Døme
- prakke på kvart øre

Faste uttrykk

prakke på
nøyde, presse, tvinge
seljaren prakka på dei ei ny lampe;
foreldra mine prakkar aldri sine meiningar på meg

prakken

adjektiv

Tyding og bruk

gniten, knipen, knuslete, gjerrig

prakke på

Tyding og bruk

nøyde, presse, tvinge ein til å ta mot (noko);

Sjå: prakke

prange 2

pranga

verb

Opphav

samanheng med prakke

Tyding og bruk

presse, nøyde til å ta imot eller kjøpe; jamfør prakke
Døme
- prange varene sine inn på folk
prute, kjøpslå
Døme
- prange ned prisen
drive småhandel, bytehandel

dytte 1

dytta

verb

Opphav

samanheng med dette (; jamfør dutte

Tyding og bruk

støyte (2), puffe (1, 1)
Døme
- dytte bilen i gang;
- ikkje dytt!
- fotballspelaren vart dytta i ryggen
nøyde (1), prakke
Døme
- dei prøver å dytte meiningane sine over på meg