Avansert søk

19 treff

Bokmålsordboka 7 oppslagsord

plundre

verb

Betydning og bruk

ha bry med;
Eksempel
  • plundre med å få i gang motoren

plunder

substantiv intetkjønn

Opphav

fra lavtysk ‘brukt kjøkkentøy, skrap’; jamfør plyndre

Betydning og bruk

besværlig omstendighet;
bry, strev, kluss
Eksempel
  • plunder med mobiltelefonen

Faste uttrykk

  • plunder og heft
    besvær, problemer, hindringer

balle 3

verb

Opphav

norrønt balla

Betydning og bruk

  1. klemme noe (sammen) i en ball
    Eksempel
    • balle klærne sammen
  2. pakke (2 noe rundt noe annet;
    Eksempel
    • balle ullteppet godt omkring seg;
    • balle varen inn i et papir
  3. klusse, plundre
    Eksempel
    • så er det noen som baller det til likevel

Faste uttrykk

  • balle på seg
    vokse (2, 1), stige, øke
    • problemene bare ballet på seg

krongle 2

verb

Betydning og bruk

streve med noe;
Eksempel
  • krongle seg fram gjennom villniset

knote

verb

Opphav

beslektet med knette

Betydning og bruk

  1. blande elementer fra skriftspråk, et annet språk eller andre dialekter inn i eget talemål
    Eksempel
    • knote på engelsk;
    • stadig flere unge knoter
  2. plundre, streve
    Eksempel
    • noen knoter fælt når de skal parkere

fomle

verb

Betydning og bruk

te seg klossete;
Eksempel
  • fomle med nøkkelen;
  • fomle med knappene i skjorta;
  • fomle etter noe

klundre

verb

Betydning og bruk

  1. arbeide klossete
    Eksempel
    • klundre og snekre
  2. gjøre seg umake;
    Eksempel
    • vi måtte klundre litt for å få det til

Nynorskordboka 12 oppslagsord

plundre

plundra

verb

Tyding og bruk

ha bry med;
Døme
  • plundre med å få motoren i gang

prakke

prakka

verb

Opphav

frå lågtysk prachen ‘tigge’

Tyding og bruk

  1. i uttrykk:
  2. refleksivt:
    Døme
    • prakkast med pliktarbeidmødast
  3. Døme
    • prakke på kvart øre

Faste uttrykk

  • prakke på
    nøyde, presse, tvinge
    • seljaren prakka på dei ei ny lampe;
    • foreldra mine prakkar aldri sine meiningar på meg

balle 2

balla

verb

Opphav

norrønt balla; av ball (1

Tyding og bruk

  1. klemme (saman) i ein ball
    Døme
    • balle kleda saman
  2. vikle (1, sveipe (2), pakke (2, 1) noko rundt noko anna
    Døme
    • balle vara inn i eit papir;
    • balle ullteppet godt kring seg
  3. Døme
    • dei balla det til for seg sjølve

Faste uttrykk

  • balle på seg
    vekse (1), auke, stige
    • problema berre balla på seg

gnaldre

gnaldra

verb

Opphav

norrønt (g)nǫllra; samanheng med gnelle

Tyding og bruk

  1. Døme
    • hunden, grisen gnaldrar
  2. blåse kaldt (og kvinande)
    Døme
    • vinden gnaldrar
  3. Døme
    • stå og gnaldre med noko

gnavle

gnavla

verb

Opphav

samanheng med gnage

Tyding og bruk

  1. tyggje (smått og seint);
    Døme
    • gnavle og ete på ei gulrot
  2. arbeide klossete, plundre, hakke
    Døme
    • stå og gnavle og arbeide

krungle 2

krungla

verb

Tyding og bruk

streve med noko;
Døme
  • krungle seg fram

klundre 2

klundra

verb

Tyding og bruk

  1. arbeide klossete;
    Døme
    • klundre og snikre
  2. gjere seg umak;
    Døme
    • ho klundra og sleit

fomle

fomla

verb

Tyding og bruk

te seg klossete;
Døme
  • fomle med låsen;
  • fomle etter noko;
  • fomle seg fram

tugle

tugla

verb

Opphav

samanheng med tukle

Tyding og bruk

Døme
  • sitje og tugle lenge med noko

kaltre

kaltra

verb

Opphav

truleg samanheng med koltre og valtre

Tyding og bruk

Døme
  • kaltre med noko