Nynorskordboka
krungle 2
krungla
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å krunglaå krungle | krunglar | krungla | har krungla | krungl!krungla!krungle! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| krungla + substantiv | krungla + substantiv | den/det krungla + substantiv | krungla + substantiv | krunglande |
Tyding og bruk
streve med noko;
Døme
- krungle seg fram