Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
43 treff

Bokmålsordboka 16 oppslagsord

pakk

substantiv intetkjønn

Opphav

fra lavtysk

Betydning og bruk

  1. bagasje, gods (2), løsøre
    Eksempel
    • samle sammen alt pakket sitt

Faste uttrykk

  • pikk og pakk
    eiendeler en har med seg;
    reisegods, flyttelass, pikkpakk
    • han flyttet med alt sitt pikk og pakk
Artikkelside

pakke 2

verb

Opphav

fra lavtysk

Betydning og bruk

  1. omgi med papir eller legge i eske, kasse eller lignende;
    Eksempel
    • pakke og sende julegavene
  2. legge eiendeler sammen i beholder, lagringsrom eller lignende;
    fylle beholder med ting for transport
    Eksempel
    • pakke i kasser;
    • vi må pakke før vi drar;
    • pakke kofferten;
    • hun pakket sekken og dro
  3. presse sammen;
    gjøre tettere
    Eksempel
    • tunge traktorer pakker jorda

Faste uttrykk

  • pakke inn
    • legge omslag rundt
      • de pakket inn gavene
    • gjøre budskap utydelig;
      tilsløre
      • han pakker aldri inn meningene sine
  • pakke ned
    legge utstyr ned i esker eller lignende, for transport eller lagring;
    rydde unna
    • pakke ned vinterklærne
  • pakke opp
    åpne (en pakke)
    • de har pakket opp alle julegavene
  • pakke sammen
    • samle og legge i en veske, kasse eller lignende;
      rydde og legge bort
      • pakke sammen sakene sine
    • avslutte en virksomhet;
      gi opp
      • hvis strømmen blir enda dyrere, kan bedriften bare pakke sammen
  • pakke seg
    • samle seg til en tett masse
      • snøen pakket seg
    • med retningsadverb: ha seg unna;
      komme seg bort
      • pakk deg ut herfra!
      • hvis de ikke kan vise folkeskikk, får de pakke seg vekk
  • pakke ut
    ta ut av koffert, kasse, bagasjerom eller lignende;
    tømme for bagasje eller lagrede ting
    • pakke ut av bilen;
    • pakke ut kofferten
Artikkelside

pøbel

substantiv hankjønn

Opphav

fra fransk; av latin populus ‘folk’

Betydning og bruk

rå, udannede personer;
pakk, ramp
Artikkelside

ramp

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • rampen hadde slått inn rutene til butikken
  2. rå, frekk person
    Eksempel
    • oppføre seg som en ramp
Artikkelside

plebs

substantiv hankjønn

Opphav

av latin ‘allmennhet’

Betydning og bruk

nedsettende: folk fra en lav samfunnsklasse;
masse (4), pøbel, pakk
Artikkelside

pjank

substantiv intetkjønn

Opphav

jamfør eldre dansk pank og islandsk pjönkur ‘bylt’; beslektet med pakk og pakke (1

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • hun samler sammen pjanket sitt
  2. Eksempel
    • verdiløst pjank
Artikkelside

pakke seg

Betydning og bruk

Se: pakke
  1. samle seg til en tett masse
    Eksempel
    • snøen pakket seg
  2. med retningsadverb: ha seg unna;
    komme seg bort
    Eksempel
    • pakk deg ut herfra!
    • hvis de ikke kan vise folkeskikk, får de pakke seg vekk
Artikkelside

pikk og pakk

Betydning og bruk

eiendeler en har med seg;
reisegods, flyttelass, pikkpakk;
Se: pakk, pikk
Eksempel
  • han flyttet med alt sitt pikk og pakk
Artikkelside

pakkbod

substantiv hankjønn

pakkbu

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

jamfør pakk og pakke (1

Betydning og bruk

lagerhus for varer
Artikkelside

krapyl

substantiv intetkjønn

Opphav

gjennom fransk ‘fyll, pakk’; fra latin crapula ‘rus’

Betydning og bruk

  1. foraktelig person;
    pøbel, slyngel, utskudd (1
    Eksempel
    • politiet fakket krapylene
  2. gruppe av personer som en forakter;
    Eksempel
    • bydelens ramp og krapyl
  3. liten unge
    Eksempel
    • ta med krapylet i butikken
Artikkelside

Nynorskordboka 27 oppslagsord

pakk

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå lågtysk

Tyding og bruk

  1. Døme
    • ho tok pakket sitt og gjekk

Faste uttrykk

  • pikk og pakk
    eigedelar ein har med seg;
    reisegods, flyttelass, pikkpakk
    • dei flytta med pikk og pakk
Artikkelside

pakke 2

pakka

verb

Opphav

frå lågtysk

Tyding og bruk

  1. sveipe i papir eller leggje i eske, kasse eller liknande;
    Døme
    • pakke gåver i gråpapir
  2. leggje eigedelar saman i behaldar, lagringsrom eller liknande;
    fylle behaldar med ting for transport
    Døme
    • pakke i esker;
    • skund deg å pakke;
    • pakke sekken;
    • dei pakka bilen og køyrde til fjells
  3. presse saman;
    gjere tettare
    Døme
    • eit godt pakka lag av pukk

Faste uttrykk

  • pakke i hop
    • samle og leggje i ei veske, kasse eller liknande;
      rydde og leggje bort
      • pakke i hop sakene sine
    • avslutte ei verksemd;
      gje opp
      • viss vi ikkje får fleire kundar, kan vi like godt pakke i hop
  • pakke inn
    • leggje omslag omkring
      • ho pakkar inn gåva
    • gjere bodskap utydeleg;
      tilsløre
      • pakke inn orda sine i bomull
  • pakke ned
    leggje utstyr ned i esker eller liknande, for transport eller lagring;
    rydde unna
    • pakke ned vinterkleda
  • pakke opp
    åpne (ei pakke)
    • ho pakka opp gåva
  • pakke saman
    • samle og leggje i ei veske, kasse eller liknande
      • pakke saman sakene sine
    • avslutte ei verksemd;
      gje opp
      • viss vi ikkje får fleire kundar, kan vi like godt pakke saman
  • pakke seg
    • samle seg til ein tett masse
      • snøen pakkar seg
    • med retningsadverb: ha seg unna;
      kome seg bort
      • pakk deg ut herfrå!
      • dei fekk ordre om å pakke seg bort
  • pakke ut
    ta ut av koffert, kasse, bagasjerom eller liknande;
    tømme for bagasje eller lagra ting
    • pakke ut av bilen;
    • pakke ut kofferten
Artikkelside

pøbel

substantiv hankjønn

Opphav

frå fransk; av latin populus ‘folk’

Tyding og bruk

rå, udanna personar;
pakk, ramp
Artikkelside

ramp

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. Døme
    • rampen herjar
  2. frekk person, råtass
    Døme
    • fare åt som ein ramp
Artikkelside

plebs

substantiv hankjønn

Opphav

av latin ‘allmuge’

Tyding og bruk

nedsetjande: folk frå lågt samfunnslag;
masse (4), pøbel, pakk
Artikkelside

pakke seg

Tyding og bruk

Sjå: pakke
  1. samle seg til ein tett masse
    Døme
    • snøen pakkar seg
  2. med retningsadverb: ha seg unna;
    kome seg bort
    Døme
    • pakk deg ut herfrå!
    • dei fekk ordre om å pakke seg bort
Artikkelside

pikk og pakk

Tyding og bruk

eigedelar ein har med seg;
reisegods, flyttelass, pikkpakk;
Sjå: pakk, pikk
Døme
  • dei flytta med pikk og pakk
Artikkelside

pakkbu

substantiv hokjønn

Opphav

jamfør pakk og pakke (1

Tyding og bruk

lagerhus for varer
Artikkelside

pjank

substantiv hankjønn eller inkjekjønn

Opphav

jamfør eldre dansk pank og islandsk pjönkur ‘bylt’; samanheng med pakk og pakke (1

Tyding og bruk

  1. Døme
    • ho pakka i hop pjanket sitt
  2. Døme
    • berre noko pjank
Artikkelside

krapyl

substantiv inkjekjønn

Opphav

gjennom fransk ‘fyll, pakk’; frå latin crapula ‘rus’

Tyding og bruk

  1. forakteleg person;
    pøbel, slyngel, utskot (3)
    Døme
    • sjå kva dei frekke krapyla har gjort
  2. gruppe av personar som ein foraktar;
    Døme
    • pakk og krapyl
  3. liten unge
    Døme
    • følgje krapylet i barnehagen
Artikkelside
Side 1 av 3