Avansert søk

43 treff

Bokmålsordboka 17 oppslagsord

pakk

substantiv intetkjønn

Opphav

fra lavtysk

Betydning og bruk

  1. bagasje, gods (2), løsøre
    Eksempel
    • samle sammen alt pakket sitt

Faste uttrykk

  • pikk og pakk
    eiendeler en har med seg;
    reisegods, flyttelass, pikkpakk
    • han flyttet med alt sitt pikk og pakk

pakke 2

verb

Opphav

fra lavtysk

Betydning og bruk

  1. omgi med papir eller legge i eske, kasse eller lignende;
    Eksempel
    • pakke og sende julegavene
  2. legge eiendeler sammen i beholder, lagringsrom eller lignende;
    fylle beholder med ting for transport
    Eksempel
    • pakke i kasser;
    • vi må pakke før vi drar;
    • pakke kofferten;
    • hun pakket sekken og dro
  3. presse sammen;
    gjøre tettere
    Eksempel
    • tunge traktorer pakker jorda

Faste uttrykk

  • pakke inn
    • legge omslag rundt
      • de pakket inn gavene
    • gjøre budskap utydelig;
      tilsløre
      • han pakker aldri inn meningene sine
  • pakke ned
    legge utstyr ned i esker eller lignende, for transport eller lagring;
    rydde unna
    • pakke ned vinterklærne
  • pakke opp
    åpne (en pakke)
    • de har pakket opp alle julegavene
  • pakke sammen
    • samle og legge i en veske, kasse eller lignende;
      rydde og legge bort
      • pakke sammen sakene sine
    • avslutte en virksomhet;
      gi opp
      • hvis strømmen blir enda dyrere, kan bedriften bare pakke sammen
  • pakke seg
    • samle seg til en tett masse
      • snøen pakket seg
    • med retningsadverb: ha seg unna;
      komme seg bort
      • pakk deg ut herfra!
      • hvis de ikke kan vise folkeskikk, får de pakke seg vekk
  • pakke ut
    ta ut av koffert, kasse, bagasjerom eller lignende;
    tømme for bagasje eller lagrede ting
    • pakke ut av bilen;
    • pakke ut kofferten

pakke seg

Betydning og bruk

Se: pakke
  1. samle seg til en tett masse
    Eksempel
    • snøen pakket seg
  2. med retningsadverb: ha seg unna;
    komme seg bort
    Eksempel
    • pakk deg ut herfra!
    • hvis de ikke kan vise folkeskikk, får de pakke seg vekk

pikk 3

substantiv intetkjønn

Faste uttrykk

  • pikk og pakk
    eiendeler en har med seg;
    reisegods, flyttelass, pikkpakk
    • han flyttet med alt sitt pikk og pakk

trollpakk

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

  1. (flokk av) troll (1);
    onde makter
    Eksempel
    • Trym hersket over jotuner, tusser og trollpakk
  2. Eksempel
    • lommeboka hans ble stjålet av noe trollpakk

svinepakk

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

kjeltringer, kjeltringpakk;
jamfør svine- (1) og pakk (2)

utskudd

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

kriminell eller asosial person;
pøbel, pakk

pikk og pakk

Betydning og bruk

eiendeler en har med seg;
reisegods, flyttelass, pikkpakk;
Sjå: pakk, pikk
Eksempel
  • han flyttet med alt sitt pikk og pakk

utøy 2

substantiv intetkjønn

Opphav

etter lavtysk av u- (2) og; trolig tøy (2 med foreldet betydning ‘skrot’

Betydning og bruk

  1. fellesbetegnelse på lopper, lus, veggedyr og lignende

avskum

substantiv intetkjønn

Opphav

etter tysk Abschaum ‘noe som er skummet av, grums (som skal fjernes)'

Betydning og bruk

brukt nedsettende om folk: pakk, utskudd (1, slyngel
Eksempel
  • menneskehetens avskum;
  • ditt avskum!

Nynorskordboka 26 oppslagsord

pakk

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå lågtysk

Tyding og bruk

  1. Døme
    • ho tok pakket sitt og gjekk

Faste uttrykk

  • pikk og pakk
    eigedelar ein har med seg;
    reisegods, flyttelass, pikkpakk
    • dei flytta med pikk og pakk

pakke 2

pakka

verb

Opphav

frå lågtysk

Tyding og bruk

  1. sveipe i papir eller leggje i eske, kasse eller liknande;
    Døme
    • pakke gåver i gråpapir
  2. leggje eigedelar saman i behaldar, lagringsrom eller liknande;
    fylle behaldar med ting for transport
    Døme
    • pakke i esker;
    • skund deg å pakke;
    • pakke sekken;
    • dei pakka bilen og køyrde til fjells
  3. presse saman;
    gjere tettare
    Døme
    • eit godt pakka lag av pukk

Faste uttrykk

  • pakke i hop
    • samle og leggje i ei veske, kasse eller liknande;
      rydde og leggje bort
      • pakke i hop sakene sine
    • avslutte ei verksemd;
      gje opp
      • viss vi ikkje får fleire kundar, kan vi like godt pakke i hop
  • pakke inn
    • leggje omslag omkring
      • ho pakkar inn gåva
    • gjere bodskap utydeleg;
      tilsløre
      • pakke inn orda sine i bomull
  • pakke ned
    leggje utstyr ned i esker eller liknande, for transport eller lagring;
    rydde unna
    • pakke ned vinterkleda
  • pakke opp
    åpne (ei pakke)
    • ho pakka opp gåva
  • pakke saman
    • samle og leggje i ei veske, kasse eller liknande
      • pakke saman sakene sine
    • avslutte ei verksemd;
      gje opp
      • viss vi ikkje får fleire kundar, kan vi like godt pakke saman
  • pakke seg
    • samle seg til ein tett masse
      • snøen pakkar seg
    • med retningsadverb: ha seg unna;
      kome seg bort
      • pakk deg ut herfrå!
      • dei fekk ordre om å pakke seg bort
  • pakke ut
    ta ut av koffert, kasse, bagasjerom eller liknande;
    tømme for bagasje eller lagra ting
    • pakke ut av bilen;
    • pakke ut kofferten

pikk 4

substantiv inkjekjønn

Faste uttrykk

  • pikk og pakk
    eigedelar ein har med seg;
    reisegods, flyttelass, pikkpakk
    • dei flytta med pikk og pakk

ufrø

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

tyras

substantiv inkjekjønn

Opphav

av tøy (2

Tyding og bruk

  1. Døme
    • dette er berre noko tyras
  2. Døme
    • jage bort tyraset

trollpakk

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. (flokk av) troll (1);
    vonde vette;
    vonde makter
    Døme
    • rådgjerder mot trollpakk
  2. Døme
    • jage vekk trollpakket

svinepakk

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

kjeltringar, kjeltringpakk;
jamfør svine- (1) og pakk (2)

utskot, utskott

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. framstikkande del av noko, mellom anna: takskjegg;
    framspring på hus;
  2. kriminell eller asosial person;
    slyngel, pakk, ramp

styggetøy

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

leie, stygge skapningar;
fæle folk;

papiljott

substantiv hankjønn

Opphav

frå fransk; av latin papilio ‘sommarfugl’

Tyding og bruk

  1. rull til å rulle opp håret på så det blir krølla
    Døme
    • ho opna døra i morgonkåpe og papiljottar
  2. tjukt papir som ein legg kring matvarer før steiking eller baking
    Døme
    • pakk fisken inn i ein papiljott