Bokmålsordboka
avskum
substantiv intetkjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| et avskum | avskummet | avskum | avskummaavskummene |
Opphav
etter tysk Abschaum ‘noe som er skummet av, grums (som skal fjernes)'Betydning og bruk
brukt nedsettende om folk: pakk, utskudd (1, slyngel
Eksempel
- menneskehetens avskum;
- ditt avskum!