Nynorskordboka
avskum
substantiv inkjekjønn
eintal | fleirtal | ||
---|---|---|---|
ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
eit avskum | avskummet | avskum | avskumma |
Opphav
etter tysk Abschaum ‘noko som er skumma av, grums (som skal fjernast)'Tyding og bruk
brukt nedsetjande om folk: pakk (2), utskot (3), slyngel
Døme
- fyllebøtter og avskum;
- ditt avskum!