Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
80 treff

Bokmålsordboka 41 oppslagsord

normere

verb

Betydning og bruk

  1. fastsette eller gjelde som norm
    Eksempel
    • en ren beskrivelse kan virke normerende
  2. få til å samsvare med en norm;
    standardisere
    Eksempel
    • normere skrivemåten av et ord

Faste uttrykk

  • normerte prøver
    standardiserte prøver i skolen med landsnormer og detaljerte fasiter
Artikkelside

norm

substantiv hankjønn

Opphav

av latin norma ‘vinkelmål, rettesnor’

Betydning og bruk

  1. anerkjent regel, rettesnor, mønster, målestokk
    Eksempel
    • etiske normer;
    • normer for høflig opptreden;
    • følge normen;
    • bryte normen;
    • sette opp en norm for skriftspråket
  2. det normale
    Eksempel
    • tjene det som er normen i yrket
  3. i boktrykking: forkortet boktittel nederst på første side av hvert ark
Artikkelside

rebell

substantiv hankjønn

Opphav

fra latin ‘opprørsk’, av re- og bellum ‘krig’

Betydning og bruk

person seom setter seg opp mot makthavere eller etablerte normer;
Artikkelside

passere

verb

Opphav

fra fransk og tysk; av latin passus ‘skritt’

Betydning og bruk

  1. gå, dra forbi eller gjennom
    Eksempel
    • passere målstreken;
    • de må passere bommen hver dag;
    • kjøretøy som passerte, ble stanset og sjekket
  2. se bort fra;
    bli akseptert;
    overse
    Eksempel
    • slurv og dårlig arbeid får passere;
    • det fins normer for hva som kan passere
  3. legge bak seg et skille i alder, mengde eller lignende
    Eksempel
    • klokka passerte halv tolv;
    • hun har passert de sytti;
    • nedre aldersgrense er passert;
    • ordreboka har passert fem milliarder kroner
  4. skje, hende
    Eksempel
    • en nedtegnelse av hva som har passert
  5. bli behandlet
    Eksempel
    • en rekke lovforslag passerte Stortinget i går

Faste uttrykk

  • la passere
    se gjennom fingrene med;
    godta
    • la oppsiktsvekkende uttalelser passere
  • passere revy
    bli oppfrisket i minnet
    • eit liv passerer revy
Artikkelside

pode inn

Betydning og bruk

Se: pode
Eksempel
  • normer de hadde fått podet inn i barndommen
Artikkelside

pode 2

verb

Opphav

fra lavtysk

Betydning og bruk

  1. føre plantedeler sammen slik at de gror sammen og vokser videre som én plante
  2. føre mikroorganismer inn i en organisme eller en næringsvæske

Faste uttrykk

Artikkelside

pave

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt páfi; av latin papa ‘far’

Betydning og bruk

  1. overhode for den romersk-katolske kirken
  2. egenmektig person;
  3. brukt som etterledd i sammensetninger: person med en karakteristisk egenskap (som er nevnt i førsteleddet)
  4. mage i skalldyr, særlig i hummer, krabbe og kreps

Faste uttrykk

  • mer katolsk enn paven
    som går lenger i å forsvare et standpunkt enn den som først har hevdet det;
    som følger normer og regler i et gitt miljø i mye høyere grad enn det som kreves
  • pavens skjegg
    noe som ikke eksisterer, eller er uvesentlig;
    flisespikkeri
    • diskutere pavens skjegg
Artikkelside

oppbrudd, oppbrott

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt uppbrot

Betydning og bruk

  1. det å (forberede seg på å) bryte opp (2)
    Eksempel
    • det var tegn til oppbrudd
  2. i overført betydning: det å forlate en posisjon
    Eksempel
    • oppbrudd fra vedtatte normer og verdier
Artikkelside

nihilisme

substantiv hankjønn

Opphav

fra tysk; av latin nihil ‘ikke noe’

Betydning og bruk

  1. i filosofi: oppfatning som fornekter alle verdier og normer og framhever at tilværelsen er meningsløs
  2. i tsartidens Russland: revolusjonær, anarkistisk bevegelse
  3. totalt avvisende holdning til en sak eller en idé
    Eksempel
    • partiets jordbrukspolitikk er ren nihilisme
Artikkelside

heve

verb

Opphav

norrønt hefja, trolig av tysk heben; jamfør dansk hæve

Betydning og bruk

  1. gjøre eller sette høyere;
    løfte
    Eksempel
    • heve taktstokken;
    • heve en sunket båt;
    • heve taket i stua
    • brukt som adjektiv:
      • sitte til bords med med hevet glass
  2. gjøre bedre;
    styrke, øke
    Eksempel
    • heve prisene;
    • nivået må heves
    • brukt som adjektiv:
      • økende velstand og hevet levestandard
  3. få utbetalt
    Eksempel
    • heve lønn;
    • heve et beløp i banken
  4. gjøre slutt på;
    bryte
    Eksempel
    • heve forlovelsen;
    • heve en kontrakt;
    • møtet ble hevet klokka 23

Faste uttrykk

  • føle seg hevet over
    • føle seg bedre enn
      • noen føler seg hevet over resten av oss
    • mene at regler, normer og lignende ikke gjelder en selv
      • han føler seg hevet over loven
  • heve seg over
    ikke bry seg om;
    ikke ta hensyn til
    • hun hevet seg over kritikken
  • heve seg
    stige, vokse
    • deigen hever seg;
    • landet har hevet seg etter istiden;
    • langt der ute hever åsene seg over slettene
  • heve stemmen
    snakke høyere
  • heve taffelet
    avslutte måltidet
  • heve øyebrynene
    vise kritisk forbauselse
  • med hevet hode
    stolt, selvbevisst
  • på tå hev
    • på tærne
      • stå på tå hev
    • i skjerpet, våken tilstand
      • folk har stått på tå hev for å hjelpe ham
  • være hevet over
    • være upåvirket av
      • de er hevet over kritikk
    • ikke være til å ta feil av
      • han ville tjene penger, det er hevet over tvil
Artikkelside

Nynorskordboka 39 oppslagsord

normere

normera

verb

Tyding og bruk

  1. fastsetje eller gjelde som norm;
    jamfør normalisere
    Døme
    • studiet er normert til tre år
  2. få til å samsvare med ei norm;
    Døme
    • normere skrivemåten av eit ord

Faste uttrykk

  • normerte prøver
    standardiserte prøver i skulen med landsnormer og detaljerte fasitar
Artikkelside

norm

substantiv hokjønn

Opphav

av latin norma ‘vinkelmål, rettesnor’

Tyding og bruk

  1. godteken regel, rettesnor, mønster, målestokk
    Døme
    • etiske normer;
    • normer for god åtferd;
    • setje opp ei norm for skriftmålet
  2. det normale
    Døme
    • tene det som er norma i yrket
  3. i bokprenting: forkorta boktittel nedst på første sida av kvart ark (3, 2) til hjelp for bokbindaren
Artikkelside

rebell

substantiv hankjønn

Opphav

frå latin ‘opprørsk’, av re- og bellum ‘krig’

Tyding og bruk

person som set seg opp mot makthavarar eller etablerte normer;
Artikkelside

rett 2

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt réttr

Tyding og bruk

  1. lovleg eller rettkome krav
    Døme
    • politiske rettar;
    • krevje retten sin;
    • stå på retten sin;
    • alle har same rett til arbeid;
    • vere i sin gode rett;
    • ta seg rett til
  2. Døme
    • gjere rett for maten
  3. rettferd
    Døme
    • med ein viss rett
  4. det at noko syner seg å vere i samsvar med røyndomen
    Døme
    • få rett i noko;
    • gje nokon rett i noko
  5. system av juridiske normer, lover, reglar, sedvanar og liknande;
    rettsleg vedtak
    Døme
    • lov og rett;
    • offentleg rett
  6. Døme
    • møte i retten;
    • saka kjem for retten;
    • retten er sett

Faste uttrykk

  • finne seg til rette/rettes
    tilpasse seg
    • han strever med å finne seg til rette i Noreg
  • gjere rett og skil
    gjere jobben sin, fylle oppgåva si
    • ho er oppteken av å gjere rett og skil
  • gå i rette med
    klandre, laste
    • dei må gå i rette med seg sjølve
  • gå rettens veg
    bruke domstolane
  • hjelpe til rette/rettes
    rettleie
    • ho hjelper han til rette på biblioteket
  • kome til rette/rettes
    bli funnen
    • kofferten kom til rette
  • kome til sin rett
    bli verdsett etter forteneste;
    få bruke evnene sine fullt ut
    • musikken kom til sin rett;
    • ekspertisen hans kjem til sin rett
  • la nåde gå for rett
    døme mildare enn lova krev
  • leggje til rette/rettes
    rydde, ordne;
    førebu
    • kommunen legg til rette for søppelsortering
  • liggje til rette/rettes
    høve, passe bra
    • forholda ligg godt til rette for effektivt arbeid no
  • med rette
    med god grunn
    • han er med rette uroleg for klimaet
  • rett skal vere rett
    det må seiast for å vere rettferdig (ofte sagt som innleiing eller avslutning for å moderere kritikk)
  • setje seg til rette/rettes
    setje seg i lagleg og makeleg stilling
  • snakke nokon til rette/rettes
    snakke nokon til fornuft;
    irettesetje
  • stå til rette/rettes
    stå til ansvar
    • han må stå til rette for gjerningane sine
  • ta seg til rette/rettes
    sjølv ta det ein meiner ein har krav på
  • vise til rette/rettes
    • irettesetje
      • læraren viste eleven til rette
    • hjelpe, rettleie
      • ho tek imot gjestene og hjelper dei til rette
Artikkelside

heve, hevje

heva, hevja

verb

Opphav

norrønt hefja, truleg av tysk heben; jamfør dansk hæve

Tyding og bruk

  1. setje høgare;
    lyfte
    Døme
    • heve glaset;
    • heve taktstokken;
    • heve taket;
    • heve blikket
  2. gjere betre;
    styrke, auke
    Døme
    • heve nivået
    • brukt som adjektiv:
      • få ein hevd levestandard
  3. få utbetalt
    Døme
    • heve løn;
    • heve ein sum i banken
  4. gjere slutt på;
    oppheve, annullere, bryte
    Døme
    • heve ein kontrakt;
    • heve trulovinga;
    • heve møtet

Faste uttrykk

  • heve augebryna
    syne skeptisk undring
  • heve seg over
    ikkje bry seg om
    • han hevde seg over folkesnakket
  • heve seg
    stige
    • deigen hever seg;
    • brystet hevde seg;
    • landet har hevt seg etter istida;
    • dei høge toppane hever seg over slettelandet
  • heve stemma
    snakke høgare
  • heve taffelet
    ende måltidet
  • kjenne seg hevd over
    • kjenne seg betre enn
      • han kjende seg hevd over mengda
    • meine at reglar, normer og liknande ikkje gjeld ein sjølv
      • dei kjende seg hevde over lov og styresmakter
  • med hevd hovud
    stolt, sjølvmedviten
  • på tå hev
    • på tærne
      • stå på tå hev
    • i skjerpa, vaken tilstand
      • spelararne var på tå hev frå kampstart
  • vere hevd over
    • vere upåverka av
      • ho er hevd over kritikk;
      • dei er hevde over slike løyer
    • ikkje vere til å ta feil av
      • dette er hevt over all tvil
Artikkelside

pave

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt páfi; av latin papa ‘far’

Tyding og bruk

  1. overhovud for den romersk-katolske kyrkja
  2. sjølvrådig og maktglad person;
  3. brukt som etterledd i samansetningar: person med ein særleg eigenskap (som er nemnt i førsteleddet)
  4. mage i skaldyr, særleg i hummar, krabbe og kreps

Faste uttrykk

  • meir katolsk enn paven
    som går lenger i å forsvare eit standpunkt enn den som først har hevda det;
    som følgjer normer og reglar i eit gjeve miljø i mykje høgare grad enn det som krevst
  • pavens skjegg
    noko som ikkje eksisterer, eller er uviktig;
    flisespikking (2)
    • diskutere pavens skjegg
Artikkelside

nihilisme

substantiv hankjønn

Opphav

frå tysk; av latin nihil ‘ikkje noko’

Tyding og bruk

  1. i filosofi: oppfatning som avviser alle verdiar og normer og framhevar det meiningslause i tilværet
  2. i tsartida i Russland: revolusjonær, anarkistisk rørsle
  3. totalt avvisande haldning til ei sak eller ein idé
    Døme
    • jordbrukspolitikken til partiet er rein nihilisme
Artikkelside

moral

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom tysk, eller fransk; frå latin moralis ‘sedeleg’

Tyding og bruk

  1. sett av normer, verdiar og haldningar som blir hevda og praktisert av eit individ eller ei gruppe;
    oppfatning av rett og gale;
    Døme
    • kristen moral;
    • ha høg moral;
    • ha låg moral;
    • frynsete moral;
    • preike moral for nokon
  2. lærdom eller leveregel som kan trekkjast ut av ei forteljing eller hending
    Døme
    • moralen i stykket er: …
  3. mot og disiplin i kamp
    Døme
    • soldatane viste ein høg moral
Artikkelside

normløyse

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

mangel på moralske og sosiale normer
Artikkelside

objektivisme

substantiv hankjønn

Opphav

av objektiv (2 og -isme

Tyding og bruk

  1. i filosofi: lære som seier at det finst sanningar og verdiar utan omsyn til eit erkjennande subjekt;
  2. etisk haldning som går ut på at det finst objektive verdiar og normer
Artikkelside
Side 1 av 5