Bokmålsordboka
sedelighet
substantiv hunkjønn eller hankjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en sedelighet | sedeligheten | sedeligheter | sedelighetene |
| hunkjønn | ei/en sedelighet | sedeligheta | ||
Opphav
av sedelig og -hetBetydning og bruk
- sett av normer og verdier særlig knyttet til seksualmoral
Eksempel
- kampsakene var sedelighet og moral
- fellesbetegnelse for seksualforbrytelser