Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
80 treff

Bokmålsordboka 41 oppslagsord

nykke 2, nøkke

verb

Opphav

norrønt hnykkja

Betydning og bruk

dra raskt eller brått;
rykke, nappe
Eksempel
  • hunden nykket i båndet;
  • nykke til
Artikkelside

nøkkel

substantiv hankjønn

Opphav

mellomnorsk nykill; norrønt lykill

Betydning og bruk

  1. redskap til å åpne eller lukke en lås med
    Eksempel
    • nøkkelen står i døra;
    • klirre med nøklene
  2. redskap til å dreie, trekke opp eller justere noe med
  3. i overført betydning: noe som gir tilgang til noe
    Eksempel
    • god utdanning er nøkkelen til suksess i yrkeslivet
  4. i overført betydning: noe som gir forklaring på noe gåtefullt eller løsning på noe innviklet
    Eksempel
    • vitenskapen kan gi oss nøkkelen til denne gåten;
    • nøkkelen til et kodesystem;
    • nøkkelen til fordelingen av ministerpostene på regjeringspartiene
  5. brukt som førsteledd i sammensetninger: noe eller noen som har en viktig posisjon eller sentral rolle
  6. i musikk: tegn som settes først på et linjesystem, som viser en viss tone, og som gir hver note en særskilt tonehøyde
  7. veiledning for arkivsystem
Artikkelside

skjegg 1

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt skegg, av skaga ‘rage fram’

Betydning og bruk

  1. hår på lepper, hake og kinn på menneske
    Eksempel
    • stusse skjegget;
    • han har fått langt skjegg
  2. hår eller annen vekst på dyr som likner skjegg
    Eksempel
    • torsken har skjegg
  3. lange og tette hår på visse planter
  4. (takket) del av nøkkel som går rundt i låsen og låser opp eller igjen
  5. nederste del av tak som stikker ut over ytterveggen;
    jamfør takskjegg

Faste uttrykk

  • få skjegg på haka
    bli voksen
  • med skjegget i postkassa
    være i en negativ situasjon en ikke kommer seg ut av
    • mange forbrukere sitter nå med skjegget i postkassa og en uønsket ekstraregning
  • mumle i skjegget
    tale lavt og utydelig
  • smile/le i skjegget
    smile eller le for seg selv
    • leseren lo i skjegget av den tørre vitsen;
    • jeg måtte smile litt i skjegget av kommentaren
Artikkelside

tenningsnøkkel

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

nøkkel til å slå på og av tenning (2) med
Artikkelside

klaver

substantiv intetkjønn

Opphav

gjennom tysk og fransk; fra latin , nydanning av clavis ‘tangent’, opprinnelig ‘nøkkel’

Betydning og bruk

felles betegnelse for strengeinstrument med klaviatur, særlig om piano (1, 1) eller flygel (2

Faste uttrykk

  • trampe i klaveret
    dumme seg ut, være taktløs
Artikkelside

huke 2

verb

Opphav

av huk (2

Betydning og bruk

  1. stikke eller hekte (hake, krok eller lignende) inn i ring eller annen åpning
    Eksempel
    • huke båtshaken i fortøyningsringen;
    • huke en nøkkel inn på nøkkelringen
  2. gripe eller dra til seg med hake, krok eller lignende
    Eksempel
    • huke fisken opp i båten
  3. få tak i;
    fakke, arrestere
    Eksempel
    • tyvene ble raskt huket

Faste uttrykk

  • huke seg fast
    • om ting: hekte seg fast
    • om person: gripe tak for å holde seg fast
Artikkelside

hemmelighet

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

  1. det å være hemmelig;
    det å være skjult for uinnvidde
  2. noe som er eller bør være hemmelig
    Eksempel
    • militære hemmeligheter;
    • røpe en hemmelighet;
    • betro noen en hemmelighet;
    • holde på en hemmelighet;
    • vi to bør ikke ha hemmeligheter for hverandre
  3. Eksempel
    • hemmeligheten med å få gode resultater

Faste uttrykk

  • i all hemmelighet
    i all stillhet, uten at noen vet om det
    • de kjøpte gaven i all hemmelighet
  • offentlig hemmelighet
    noe som skal være hemmelig, men som likevel er blitt allment kjent
    • skandalen er en offentlig hemmelighet
Artikkelside

gjenge 1

substantiv hankjønn eller intetkjønn

Opphav

norrønt gengi ‘følge, hjelp’; fra tysk flertall av Gang

Betydning og bruk

  2. spor eller rille på skrue, mutter, rør og lignende;
    Eksempel
    • en skrue med utvendige gjenger;
    • skru en mutter over gjengen
  3. spor eller rom som en mekanisme går (rundt) i, for eksempel nøkkel i en lås, hengsel på en dør

Faste uttrykk

  • i gjenge
    i drift;
    i aktivitet
    • alt er i god gjenge
  • komme ut av gjenge
    komme eller gå ut av normal drift eller funksjon
    • alle rutinene kom ut av gjenge i ferien;
    • han er lett å få ut av gjenge
  • være ute av gjenge
    være ute av normal drift eller funksjon
    • nå er alt ute av gjenge;
    • livet mitt var helt ute av gjenge
Artikkelside

fiske 2

verb

Opphav

norrønt fiska

Betydning og bruk

  1. fange fisk
    Eksempel
    • dra ut for å fiske;
    • fiske sei
  2. hente opp (særlig fra vann)
    Eksempel
    • fiske perler;
    • hun fisket en nøkkel opp av lomma
  3. prøve å oppnå noe (med å smiske eller lignende)
    Eksempel
    • fiske etter ros

Faste uttrykk

  • fiske i rørt vann
    utnytte en forvirret situasjon til egen fordel
Artikkelside

sylinderlås

substantiv hankjønn eller intetkjønn

Betydning og bruk

sylinderformet lås som åpnes med flat nøkkel med innhakk langs den ene siden;
jamfør yalelås
Artikkelside

Nynorskordboka 39 oppslagsord

nøkkel, nykel

substantiv hankjønn

Opphav

mellomnorsk nykill; norrønt lykill, jamfør lykel

Tyding og bruk

  1. reiskap til å låse opp eller att ein lås med;
    Døme
    • setje nøkkelen i døra og vri han om;
    • klirre med nøklane
  2. reiskap til å dreie, trekkje opp eller justere noko med
  3. i overført tyding: noko som gjev tilgjenge til noko
    Døme
    • god utdanning er nøkkelen til suksess i yrkeslivet
  4. i overført tyding: noko som gjev forklaring eller løysing på noko gåtefullt eller innvikla
    Døme
    • vitskapen kan gje oss nøkkelen til denne gåta;
    • nøkkelen til ein kode;
    • fordele ministerpostane etter ein nøkkel;
    • bestemme planter med ein nøkkel
  5. brukt som førsteledd i samansetningar: noko eller nokon som har ein viktig posisjon eller ei sentral rolle
  6. i musikk: teikn først på eit linjesystem som viser ein viss tone, og som gjev kvar note ei særskild tonehøgd
  7. rettleiing for arkivsystem
Artikkelside

skjegg 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt skegg; av skage (2 ‘stikke fram’

Tyding og bruk

  1. hår på leppene, haka og kinna på menneske
    Døme
    • klippe hår og skjegg;
    • stusse skjegget;
    • han har eit stort skjegg
  2. hår eller annan vekst på dyr som liknar skjegg
    Døme
    • skjegget på ei geit;
    • torsken har skjegg
  3. lange og tette hår på visse planter
  4. (takka) del på nøkkel som går rundt i låsen og låser att eller opp
  5. nedste del av tak som stikk ut over ytterveggen;
    jamfør takskjegg
    Døme
    • karane stod under skjegget og prata

Faste uttrykk

  • få skjegg på haka
    bli vaksen
  • med skjegget i postkassa
    vere i ein negativ situasjon ein ikkje kjem seg ut av
    • her sit kunden att med med skjegget i postkassa og tapte pengar
  • mumle i skjegget
    snakke lågt og utydeleg
  • smile/le i skjegget
    smile eller le for seg sjølv
    • han smilte litt i skjegget av påstanden;
    • kaoset fekk dei til å le i skjegget
Artikkelside

tenningsnøkkel, tenningsnykel

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

nøkkel til å slå på og av tenning med
Artikkelside

hovudnøkkel, hovudnykel

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

nøkkel (1) som går til alle eller fleire dører i ei bygning
Artikkelside

hemmelegheit

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. det å vere hemmeleg;
    det å vere løynd (1 for uinnvigde
  2. noko som er eller bør vere hemmeleg;
    Døme
    • militære hemmelegheiter;
    • røpe ei hemmelegheit;
    • fortelje hemmelegheita vidare til nokon;
    • dette skal vere ei hemmelegheit mellom oss;
    • vi to bør ikkje ha hemmelegheiter for kvarandre
  3. nøkkel (til)
    Døme
    • hemmelegheita for å lykkast på eksamen

Faste uttrykk

  • i all hemmelegheit
    i det stille;
    utan at nokon veit om det
    • dei gifte seg i all hemmelegheit
  • offentleg hemmelegheit
    noko som skal vere hemmeleg, men som likevel er allment kjent
    • skandalen er ei offentleg hemmelegheit
Artikkelside

klaver

substantiv inkjekjønn

Opphav

gjennom tysk og fransk; frå latin , nylaging av clavis ‘tangent’, opphavleg ‘nøkkel’

Tyding og bruk

samnemning på strengeinstrument med klaviatur, særleg om piano (1, 1) og flygel (2

Faste uttrykk

  • trampe i klaveret
    dumme seg ut, vere taktlaus
Artikkelside

gjenge 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt gengi ‘følgje, hjelp’; frå tysk fleirtal av Gang

Tyding og bruk

  2. spiralforma spor eller rille på skrue, mutter, røyr eller liknande;
    Døme
    • skru ein skrue over gjenga
  3. spor eller rom som ein mekanisme går (rundt) i, til dømes nøkkel i ein lås eller ei hengsle (1 på dør
  4. Døme
    • ha sitt gjenge der i huset

Faste uttrykk

  • i gjenge
    i drift;
    i aktivitet
    • livet har kome i sitt gamle, vande gjenge;
    • arbeidet er i godt gjenge
  • kome ut av gjenge
    kome eller gå ut av normal drift eller funksjon
    • alt har kome ut av gjenge etter ferien;
    • ho er ikkje lett å gå ut av gjenge
  • vere ute av gjenge
    vere ute av normal drift eller funksjon
    • livet mitt var heilt ute av gjenge;
    • no er alt ute av gjenge
Artikkelside

fiske 2

fiska

verb

Opphav

norrønt fiska

Tyding og bruk

  1. fange fisk
    Døme
    • vere ute på sjøen og fiske;
    • fiske med sluk;
    • fiske sei
  2. hente opp, hale opp (særleg frå vatn)
    Døme
    • fiske perler;
    • fiske opp lua frå vatnet;
    • fiske ein nøkkel opp av lomma
  3. prøve å oppnå noko (med å smiske eller liknande)
    Døme
    • fiske etter ros

Faste uttrykk

  • fiske i rørt vatn
    utnytte ein forvirra situasjon til eigen fordel
Artikkelside

sylinderlås

substantiv hankjønn eller inkjekjønn

Tyding og bruk

sylinderforma lås som ein opnar med flat nøkkel med innhakk langs den eine sida;
jamfør yalelås
Artikkelside

universalnøkkel, universalnykel

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

nøkkel som går til alle låsar i eit hus
Artikkelside
Side 1 av 5