Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
487 treff

Bokmålsordboka 233 oppslagsord

lov 1

substantiv hankjønn

Opphav

fra dansk, av norrønt lǫg, flertall av lag, opprinnelig ‘det som er lagt’; jamfør lag-

Betydning og bruk

  1. rettsregel som er vedtatt av myndighetene i samsvar med grunnlov og sedvanerett
    Eksempel
    • heling er forbudt ved lov;
    • i lovs form;
    • bryte loven;
    • vedta en lov;
    • ha vært i konflikt med loven
  2. brukt som etterledd i sammensetninger: ord for en type rettsregel
  3. rettsreglene som gjelder i et land eller på et saksområde
    Eksempel
    • etter norsk lov;
    • alle er like for loven;
    • lov og rett;
    • lov og orden
  4. i bibelspråk: (samling av) påbud fra Gud til menneskene
    Eksempel
    • lov og evangelium;
    • loven og profetene
  5. vedtekt(er) for et lag eller en organisasjon
    Eksempel
    • foreningens lover
  6. setning eller formel som uttrykker et forhold som på visse vilkår er konstant
    Eksempel
    • økonomiske lover;
    • Parkinsons lov;
    • Verners lov
  7. Eksempel
    • det er en uskreven lov
  8. brukt som adjektiv: lovlig, tillatt
    Eksempel
    • det er lov;
    • det er ikke lov

Faste uttrykk

  • lov og dom
    rettergang
    • sitte fengslet uten lov og dom
  • lovens lange arm
    politiet, rettsvesenet
    • de ble innhentet av lovens lange arm
Artikkelside

lov 2

substantiv intetkjønn eller hankjønn

Opphav

norrønt lof, samme opprinnelse som lov (3; beslektet med love (3 og løyve (1

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • gi noen lov til å gjøre noe;
    • få lov til noe;
    • spørre om lov;
    • gjøre noe uten lov
  2. brukt som etterledd i sammensetninger: fritaking, permisjon
Artikkelside

lov 3

substantiv hankjønn eller intetkjønn

Opphav

norrønt lof; samme opprinnelse som lov (2

Betydning og bruk

Eksempel
  • takk og lov
Artikkelside

lov 4

substantiv intetkjønn

Opphav

av love (3

Betydning og bruk

Eksempel
  • få lov på noe
Artikkelside

love 3

verb

Opphav

norrønt lofa; beslektet med lov (3

Betydning og bruk

  1. si seg villig til noe;
    gi løfte om
    Eksempel
    • love noen noe;
    • jeg kan ikke love mirakler;
    • lov meg at du ikke blir sen!
    • love å gjøre noe;
    • love å holde tett;
    • love å være snill;
    • love for mye;
    • holde det en lover
  2. se ut til å bli, gi varsel, håp om;
    jamfør lovende
    Eksempel
    • dette lover godt
  3. Eksempel
    • jeg lover at dette skal bli siste gangen;
    • det skal jeg love deg!
    • jeg skal love for at ...;
    • han lovet på at han skulle sette ting på plass

Faste uttrykk

  • det lovede land
    det landet som Gud lovet israelittene
  • love seg bort
    1. binde seg til tjeneste eller lignende
    2. forlove seg
  • love ut
    gi løfte om;
    utlove
    • love ut en dusør på 5000 kr
Artikkelside

love 4

verb

Opphav

norrønt lofa; beslektet med lov (3

Betydning og bruk

Eksempel
  • lovet være Gud;
  • love og prise Herren
Artikkelside

vedtagelse, vedtakelse

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

det å vedta;
formell beslutning fattet i fellesskap;
Eksempel
  • vedtagelse av en ny lov
Artikkelside

løs, laus

adjektiv

Opphav

norrønt lauss; samme opprinnelse som tysk los

Betydning og bruk

  1. som ikke er bundet eller festet til noe;
    som har løsnet eller kan løses lett
    Eksempel
    • rive seg løs;
    • hunden er løs;
    • en sofa med løse puter;
    • sjuåringen har flere løse tenner;
    • slippe hestene løs;
    • slike folk skulle ikke ha lov til å gå løs;
    • sikre de løseste steinene
    • brukt som adverb:
      • ha håret løst;
      • latteren sitter løst
  2. som ikke er samlet til et hele;
    i enkelte deler
    Eksempel
    • løse deler;
    • notere på løse lapper
  3. som ikke er strammet eller kompakt, som ikke er fast oppbygd
    Eksempel
    • en løs knute;
    • et løst håndtrykk;
    • en løs deig;
    • løs grus
    • brukt som adverb:
      • et løst vevd stoff;
      • ha kåpen løst over skuldrene;
      • romanen er løst komponert
  4. som ikke er grundig;
    upålitelig
    Eksempel
    • et løst overslag;
    • løst snakk;
    • løse rykter
  5. uten forpliktelser
    Eksempel
    • et løst forhold;
    • være løs og ledig;
    • ha en løsere tilknytning til arbeidslivet
  6. Eksempel
    • løs ild;
    • det gikk på helsa løs

Faste uttrykk

  • bryte løs
    begynne plutselig og voldsomt
    • uværet brøt løs
  • gyve løs på
    1. ta fatt på
  • gå løs på
    1. angripe
      • de går løs på hverandre
    2. begynne med;
      ta fatt på
      • gå løs på nye oppgaver
  • ha en skrue løs
    være litt skrullete
  • i løs vekt
    om vare: som ikke er pakket og veid på forhånd
    • kjøpe godteri i løs vekt;
    • spesialbutikker selger kaffe i løs vekt
  • i løse lufta
    1. fritt ut i lufta
      • hun så alvorlig ut i løse lufta;
      • ting forsvinner i løse lufta
    2. uten tilknytning til noe
      • spørsmålene henger i løse lufta
  • løs i fisken
    slapp, veik
  • løs i snippen
    uhøytidlig, løssluppen
    • konserten er uformell og løs i snippen
  • løse forbindelser
    midlertidige seksuelle forbindelser
  • løse fugler
    personer som har falt utenfor i samfunnet og som gjerne ikke har noe fast sted å bo
    • venterommet tiltrakk seg gjenger og løse fugler
  • løst og fast
    likt og ulikt
    • en prat om løst og fast
  • slå seg løs
    riktig more seg
Artikkelside

uskreven lov/regel

Betydning og bruk

underforstått regel, forventning eller skikk som gjelder innenfor et bestemt samfunn, miljø eller en kultur;
Eksempel
  • bryte en uskreven regel;
  • det er en uskreven lov at gjester har med gaver
Artikkelside

uskreven, uskrevet

adjektiv

Betydning og bruk

som ikke er skrevet ned (ennå)
Eksempel
  • en uskreven avtale;
  • et foreløpig uskrevet kapittel av boka

Faste uttrykk

  • uskreven lov/regel
    underforstått regel, forventning eller skikk som gjelder innenfor et bestemt samfunn, miljø eller en kultur
    • bryte en uskreven regel;
    • det er en uskreven lov at gjester har med gaver
Artikkelside

Nynorskordboka 254 oppslagsord

lov 1

substantiv hankjønn eller hokjønn

Opphav

frå dansk, av norrønt lǫg, fleirtal av lag, opphavleg ‘det som er fastsett’; jamfør leggje (6)

Tyding og bruk

  1. rettsregel som er vedteken av styresmaktene i samsvar med grunnlov og sedvanerett
    Døme
    • bryte lova;
    • vedta ei lov;
    • i lovs form;
    • lov om målbruk i offentleg teneste;
    • heling er forbode etter lova
  2. brukt som etterledd i samansetningar: ord for ein type rettsregel
  3. samling av rettsreglar som gjeld i eit land eller på eit saksområde
    Døme
    • gjeldande norsk lov;
    • alle er like for lova;
    • lov og rett;
    • lov og orden
  4. i bibelmål: (samling av) påbod frå Gud til menneska
    Døme
    • lova og profetane
  5. vedtekt(er) for eit lag eller ein samskipnad
  6. setning eller formel som uttrykkjer eit forhold som på visse vilkår er konstant
    Døme
    • økonomiske lover;
    • Parkinsons lov
  7. Døme
    • uskrivne lover for takt og tone
  8. brukt som adjektiv: lovleg, tillaten
    Døme
    • det er lov;
    • det er ikkje lov å gjere det og det

Faste uttrykk

  • lov og dom
    rettargang
    • bli fengsla utan lov og dom
  • lovas lange arm
    politiet, rettsvesenet
    • dei vart innhenta av lovas lange arm
Artikkelside

lov 2

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt lof, sjå lov (3, same opphav som love (3; ljuv og løyve (1

Tyding og bruk

  1. Døme
    • gje nokon lov til å gjere noko;
    • få lov å gjere noko;
    • spørje om lov;
    • gjere noko utan lov
  2. Døme
    • få lov på noko
  3. brukt som etterledd i samansetningar: fritaking, permisjon
Artikkelside

lov 3

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt lof; same opphav som lov (2

Tyding og bruk

  1. Døme
    • lov og ære;
    • takk og lov
  2. Døme
    • ha godt lov
Artikkelside

love 3

lova

verb
kløyvd infinitiv: lova

Opphav

norrønt lofa; samanheng med lov (2

Tyding og bruk

  1. gje lovnad om;
    seie seg villig til
    Døme
    • love nokon noko;
    • love å gjere noko;
    • love å vere snill;
    • love hjelp;
    • love for mykje;
    • halde det ein lovar
  2. sjå ut til å bli, gje varsel eller håp om;
    jamfør lovande
    Døme
    • dette lovar godt
  3. Døme
    • eg lovar at dette skal bli siste gongen;
    • han lova for at sanninga skulle kome fram

Faste uttrykk

  • det lova landet
    det landet som var lova israelittane, lykkeleg endetilstand
  • love seg bort
    1. binde seg til teneste eller liknande
    2. trulove seg (til nokon)
  • love ut
    gje ein (offentleg) lovnad om
Artikkelside

love 4

lova

verb
kløyvd infinitiv: lova

Opphav

norrønt lofa; samanheng med lov (3

Tyding og bruk

Artikkelside

speidarlov

substantiv hankjønn eller hokjønn

Tyding og bruk

lov (1, 5) som gjeld for speidarrørsla
Artikkelside

fallov, fall-lov

substantiv hankjønn eller hokjønn

Tyding og bruk

lov (1, 6) om fall i tomt rom;
Artikkelside

uskriven lov/regel

Tyding og bruk

underforstått regel, forventing eller skikk som gjeld innanfor eit visst samfunn, miljø eller ein kultur;
Sjå: uskriven
Døme
  • bryte ei uskriven lov;
  • det er ein uskriven regel at ein helser på folk i fjellet
Artikkelside

uskriven

adjektiv

Tyding og bruk

som ikkje er skriven ned (enno)
Døme
  • dei har ei uskriven avtale;
  • det fyrste kapittelet er førebels uskrive

Faste uttrykk

  • uskriven lov/regel
    underforstått regel, forventing eller skikk som gjeld innanfor eit visst samfunn, miljø eller ein kultur
    • bryte ei uskriven lov;
    • det er ein uskriven regel at ein helser på folk i fjellet
Artikkelside

suge 2

suga

verb

Opphav

norrønt súga; samanheng med supe (2

Tyding og bruk

  1. dra inn gjennom munnen eller nasen
    Døme
    • suge på pipa;
    • suge inn lukta av vår;
    • mange rovdyr syg blodet av byttet sitt
  2. slikke, smatte
    Døme
    • suge på eit drops
  3. dra til seg
    Døme
    • pumpa syg ikkje som ho skal;
    • sagflis syg opp fukt;
    • støvsugaren saug godt;
    • suge til seg kunnskap
  4. Døme
    • kjenne svolten suge i seg
  5. vere lite tilfredsstillande;
    vekkje ubehag
    Døme
    • å gå på skule syg

Faste uttrykk

  • ikkje suge av eige bryst
    ikkje finne på av seg sjølv
  • suge på karamellen
    nyte suksessen
    • etter ein slik siger er det lov å suge på karamellen
  • suge på labben
    ha trong økonomi;
    måtte spare
  • suge ut
    gjere fattig;
    arme ut
    • suge ut folket
Artikkelside