Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
482 treff

Bokmålsordboka 230 oppslagsord

lov 1

substantiv hankjønn

Opphav

fra dansk, av norrønt lǫg, flertall av lag, opprinnelig ‘det som er lagt’; jamfør lag-

Betydning og bruk

  1. rettsregel som er vedtatt av myndighetene i samsvar med grunnlov og sedvanerett
    Eksempel
    • heling er forbudt ved lov;
    • i lovs form;
    • bryte loven;
    • vedta en lov;
    • ha vært i konflikt med loven
  2. brukt som etterledd i sammensetninger: ord for en type rettsregel
  3. rettsreglene som gjelder i et land eller på et saksområde
    Eksempel
    • etter norsk lov;
    • alle er like for loven;
    • lov og rett;
    • lov og orden
  4. i bibelspråk: (samling av) påbud fra Gud til menneskene
    Eksempel
    • lov og evangelium;
    • loven og profetene
  5. vedtekt(er) for et lag eller en organisasjon
    Eksempel
    • foreningens lover
  6. setning eller formel som uttrykker et forhold som på visse vilkår er konstant
    Eksempel
    • økonomiske lover;
    • Parkinsons lov;
    • Verners lov
  7. Eksempel
    • det er en uskreven lov
  8. brukt som adjektiv: lovlig, tillatt
    Eksempel
    • det er lov;
    • det er ikke lov

Faste uttrykk

  • lov og dom
    rettergang
    • sitte fengslet uten lov og dom
  • lovens lange arm
    politiet, rettsvesenet
    • de ble innhentet av lovens lange arm
Artikkelside

lov 2

substantiv intetkjønn eller hankjønn

Opphav

norrønt lof, samme opprinnelse som lov (3; beslektet med love (3 og løyve (1

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • gi noen lov til å gjøre noe;
    • få lov til noe;
    • spørre om lov;
    • gjøre noe uten lov
  2. brukt som etterledd i sammensetninger: fritaking, permisjon
Artikkelside

lov 3

substantiv hankjønn eller intetkjønn

Opphav

norrønt lof; samme opprinnelse som lov (2

Betydning og bruk

Eksempel
  • takk og lov
Artikkelside

lov 4

substantiv intetkjønn

Opphav

av love (3

Betydning og bruk

Eksempel
  • få lov på noe
Artikkelside

love 3

verb

Opphav

norrønt lofa; beslektet med lov (3

Betydning og bruk

  1. si seg villig til noe;
    gi løfte om
    Eksempel
    • love noen noe;
    • jeg kan ikke love mirakler;
    • lov meg at du ikke blir sen!
    • love å gjøre noe;
    • love å holde tett;
    • love å være snill;
    • love for mye;
    • holde det en lover
  2. se ut til å bli, gi varsel, håp om;
    jamfør lovende
    Eksempel
    • dette lover godt
  3. Eksempel
    • jeg lover at dette skal bli siste gangen;
    • det skal jeg love deg!
    • jeg skal love for at ...;
    • han lovet på at han skulle sette ting på plass

Faste uttrykk

  • det lovede land
    det landet som Gud lovet israelittene
  • love seg bort
    • binde seg til tjeneste eller lignende
    • forlove seg
  • love ut
    gi løfte om;
    utlove
    • love ut en dusør på 5000 kr
Artikkelside

love 4

verb

Opphav

norrønt lofa; beslektet med lov (3

Betydning og bruk

Eksempel
  • lovet være Gud;
  • love og prise Herren
Artikkelside

forordning

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

fra tysk; av ordne

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • forordning av medisin
  2. lovbestemmelse fra en myndighet
    Eksempel
    • en forordning fra keiseren
  3. i Danmark-Norge 1537–1814: allminnelig lov gitt av kongen til hele folket;
    til forskjell fra reskript
    Eksempel
    • kongelig forordning
  4. i EU-rett: juridisk dokument som får lovs kraft i enkeltlandene uten å være vedtatt der
    Eksempel
    • en forordning for EU;
    • forordningen om beskyttelse av personopplysninger
Artikkelside

vettløshet

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

det å være vettløs
Eksempel
  • være offer for egen vettløshet;
  • slik vettløshet skulle ikke være lov
Artikkelside

utferdige

verb

Opphav

fra lavtysk opphavlig ‘sende ut’, jamfør ferdig

Betydning og bruk

lage eller sende ut offisielt dokument, skriv, lov eller lignende;
Eksempel
  • utferdige en forskrift;
  • politiet utferdiget flere forelegg
Artikkelside

snope

verb

Opphav

trolig av nedertysk snoepen; av samme opprinnelse som norrønt snópa ‘vente på mat’

Betydning og bruk

  1. kjøpe og kose seg med godteri
    Eksempel
    • gå på butikken og snope;
    • det er lov å snope litt i helgen
  2. i overført betydning: unne seg noe en har lyst på (men som ikke nødvendigvis er fornuftig)
    Eksempel
    • snope litt garn på garnbutikken
Artikkelside

Nynorskordboka 252 oppslagsord

lov 1

substantiv hankjønn eller hokjønn

Opphav

frå dansk, av norrønt lǫg, fleirtal av lag, opphavleg ‘det som er fastsett’; jamfør leggje (6)

Tyding og bruk

  1. rettsregel som er vedteken av styresmaktene i samsvar med grunnlov og sedvanerett
    Døme
    • bryte lova;
    • vedta ei lov;
    • i lovs form;
    • lov om målbruk i offentleg teneste;
    • heling er forbode etter lova
  2. brukt som etterledd i samansetningar: ord for ein type rettsregel
  3. samling av rettsreglar som gjeld i eit land eller på eit saksområde
    Døme
    • gjeldande norsk lov;
    • alle er like for lova;
    • lov og rett;
    • lov og orden
  4. i bibelmål: (samling av) påbod frå Gud til menneska
    Døme
    • lova og profetane
  5. vedtekt(er) for eit lag eller ein samskipnad
  6. setning eller formel som uttrykkjer eit forhold som på visse vilkår er konstant
    Døme
    • økonomiske lover;
    • Parkinsons lov
  7. Døme
    • uskrivne lover for takt og tone
  8. brukt som adjektiv: lovleg, tillaten
    Døme
    • det er lov;
    • det er ikkje lov å gjere det og det

Faste uttrykk

  • lov og dom
    rettargang
    • bli fengsla utan lov og dom
  • lovas lange arm
    politiet, rettsvesenet
    • dei vart innhenta av lovas lange arm
Artikkelside

lov 2

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt lof, sjå lov (3, same opphav som love (3; ljuv og løyve (1

Tyding og bruk

  1. Døme
    • gje nokon lov til å gjere noko;
    • få lov å gjere noko;
    • spørje om lov;
    • gjere noko utan lov
  2. Døme
    • få lov på noko
  3. brukt som etterledd i samansetningar: fritaking, permisjon
Artikkelside

lov 3

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt lof; same opphav som lov (2

Tyding og bruk

  1. Døme
    • lov og ære;
    • takk og lov
  2. Døme
    • ha godt lov
Artikkelside

love 3

lova

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

norrønt lofa; samanheng med lov (2

Tyding og bruk

  1. gje lovnad om;
    seie seg villig til
    Døme
    • love nokon noko;
    • love å gjere noko;
    • love å vere snill;
    • love hjelp;
    • love for mykje;
    • halde det ein lovar
  2. sjå ut til å bli, gje varsel eller håp om;
    jamfør lovande
    Døme
    • dette lovar godt
  3. Døme
    • eg lovar at dette skal bli siste gongen;
    • han lova for at sanninga skulle kome fram

Faste uttrykk

  • det lova landet
    det landet som var lova israelittane, lykkeleg endetilstand
  • love seg bort
    • binde seg til teneste eller liknande
    • trulove seg (til nokon)
  • love ut
    gje ein (offentleg) lovnad om
Artikkelside

love 4

lova

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

norrønt lofa; samanheng med lov (3

Tyding og bruk

Artikkelside

våge seg til

Tyding og bruk

vere freidig nok til;
ha mot til;
Sjå: våge
Døme
  • ho våga seg til å spørje om lov;
  • dei vågar seg til å le
Artikkelside

våge 2

våga

verb

Opphav

norrønt vága; frå lågtysk

Tyding og bruk

  1. setje på spel;
    Døme
    • våge livet for å kome dei til hjelp
  2. ha mot til;
    Døme
    • våge seg opp på mønet;
    • ingen våga protestere;
    • eg vågar ikkje å leggje ut i slikt vêr;
    • dei våga ikkje heilt å tru på det;
    • korleis vågar du?
  3. bruke som innsats (2);
    Døme
    • ho våga 100 kr;
    • eg skal våge om så mykje du vil

Faste uttrykk

  • det får våge seg
    det får gå som det vil;
    det får stå si prøve
    • det får våge seg om ikkje alt går etter planen
  • våge seg
    ha mot eller nerver til å flytte seg i ei retning;
    driste seg
    • ho vågar seg inn i det mørke rommet;
    • etter kvart våga gjestene seg ut på dansegolvet
  • våge seg til
    vere freidig nok til;
    ha mot til;
    driste seg til
    • ho våga seg til å spørje om lov;
    • dei vågar seg til å le
Artikkelside

forordning

substantiv hokjønn

Opphav

frå tysk; av ordne

Tyding og bruk

  1. lovbod frå ei myndingheit
    Døme
    • ei forordning frå keisaren
  2. i Danmark-Norge 1537–1814: allminneleg lov gjeven av kongen til heile folket;
    til skilnad frå reskript
    Døme
    • kongeleg forordning
  3. i EU-rett: juridisk dokument som gjeld som ei lov i dei einskilde landa utan å vere vedteken der
    Døme
    • ei forordning for EU;
    • forordninga om handel som kryssar grensene
Artikkelside

utferde

utferda

verb

Tyding og bruk

lage eller sende ut offisielt dokument, skriv, lov eller liknande;
Døme
  • utferde dokument;
  • politiet utferda bøter til råkøyrarane
Artikkelside

snope

snopa

verb

Opphav

truleg frå nedertysk snoepen; av same opphav som norrønt snópa ‘vente på mat’

Tyding og bruk

  1. kose seg med godteri
    Døme
    • gå på butikken og snope;
    • i helga er det lov å snope litt
  2. i overført tyding: unne seg noko ein har lyst på (men som ikkje nødvendigvis er fornuftig)
    Døme
    • snope ekstra utstyr til båten
Artikkelside