Bokmålsordboka
grunnlov
substantiv hankjønn
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
en grunnlov | grunnloven | grunnlover | grunnlovene |
Betydning og bruk
lov som fastsetter et lands grunnleggende regler om politisk system og statsform, og som er overordnet alle andre lover;
jamfør konstitusjon (2) og statsforfatning
Eksempel
- praksisen er i samsvar med Grunnloven;
- landet mangler grunnlov