Bokmålsordboka
særlov
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en særlov | særloven | særlover | særlovene |
Betydning og bruk
lov som gjelder et spesielt forhold
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en særlov | særloven | særlover | særlovene |