Nynorskordboka
utferde
utferda
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å utferdaå utferde | utferdar | utferda | har utferda | utferd!utferda!utferde! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| utferda + substantiv | utferda + substantiv | den/det utferda + substantiv | utferda + substantiv | utferdande |
Tyding og bruk
setje opp eller arbeide ut brev, dokument, skriv, lov eller liknande;
Døme
- utferde dokument;
- politiet utferda bøter til råkøyrarane