Bokmålsordboka
snope
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å snope | snoper | snopa | har snopa | snop! |
| snopet | har snopet | |||
| snopte | har snopt |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| snopa + substantiv | snopa + substantiv | den/det snopa + substantiv | snopa + substantiv | snopende |
| snopet + substantiv | snopet + substantiv | den/det snopede + substantiv | snopede + substantiv | |
| den/det snopete + substantiv | snopete + substantiv | |||
| snopt + substantiv | snopt + substantiv | den/det snopte + substantiv | snopte + substantiv | |
Opphav
trolig av nedertysk snoepen; av samme opprinnelse som norrønt snópa ‘vente på mat’Betydning og bruk
- kjøpe og kose seg med godteri
Eksempel
- gå på butikken og snope;
- det er lov å snope litt i helgen
- i overført betydning: unne seg noe en har lyst på (men som ikke nødvendigvis er fornuftig)
Eksempel
- snope litt garn på garnbutikken