Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Artikkelside
Begge
Begge ordbøkene
Bokmål
Bokmålsordboka
Nynorsk
Nynorskordboka
Avansert søk
Til framsida
Nynorskordboka
lov
2
II
substantiv
inkjekjønn
Bøyningstabell for dette substantivet
eintal
fleirtal
ubunden form
bunden form
ubunden form
bunden form
eit
lov
lovet
lov
lova
Opphav
norrønt
lof
,
sjå
lov
(
3
III)
,
same opphav som
love
(
3
III)
;
ljuv
og
løyve
(
1
I)
Tyding og bruk
samtykke
(
1
I)
,
løyve
(
1
I
, 1)
Døme
gje nokon lov til å gjere noko
;
få lov å gjere noko
;
spørje om lov
;
gjere noko utan lov
lovnad
Døme
få lov på noko
brukt som etterledd i
samansetningar
:
fritaking
,
permisjon
i ord som
heimlov
landlov
månadslov