Nynorskordboka
love 3
lova
verb
kløyvd infinitiv: -a
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å lovaå love | lovar | lova | har lova | lov!lova!love! |
| lover | lovde | har lovd | lov! | |
| har lovt |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| lova + substantiv | lova + substantiv | den/det lova + substantiv | lova + substantiv | lovande |
| lovd + substantiv | lovd + substantiv | den/det lovde + substantiv | lovde + substantiv | |
| lovt + substantiv | ||||
Opphav
norrønt lofa; samanheng med lov (2Tyding og bruk
- gje lovnad om;seie seg villig til
Døme
- love nokon noko;
- love å gjere noko;
- love å vere snill;
- love hjelp;
- love for mykje;
- halde det ein lovar
- sjå ut til å bli, gje varsel eller håp om;jamfør lovande
Døme
- dette lovar godt
Faste uttrykk
- det lova landetdet landet som var lova israelittane, lykkeleg endetilstand
- love seg bort
- binde seg til teneste eller liknande
- trulove seg (til nokon)
- love utgje ein (offentleg) lovnad om