Nynorskordboka
ære 2
æra
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å æraå ære | ærar | æra | har æra | ær!æra!ære! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| æra + substantiv | æra + substantiv | den/det æra + substantiv | æra + substantiv | ærande |
Opphav
norrønt æra; frå lågtyskTyding og bruk
- syne stor vyrdnad eller ære (1, 1)
Døme
- du skal ære far din og mor di;
- ære minnet etter far sin
- halde heilag;
Døme
- elske og ære Gud;
- elske og ære sin ektefelle