Bokmålsordboka
forordning
substantiv hankjønn eller hunkjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en forordning | forordningen | forordninger | forordningene |
| hunkjønn | ei/en forordning | forordninga | ||
Opphav
fra tysk; av ordneBetydning og bruk
- det å forordne
Eksempel
- forordning av medisin
- lovbestemmelse, særlig gitt av en enevoldshersker
Eksempel
- kongelig forordning