Avansert søk

Enkelt søk

Bokmålsordboka 44 oppslagsord

leve 2

verb

Opphav

norrønt lifa

Betydning og bruk

ha liv;
være til;
eksistere;
jamfør levende (1)
Eksempel
- leve lenge;
- visse insekter lever bare én sommer;
- hun levde for hundre år siden
livnære seg;
livberge seg
Eksempel
- ikke ha noe å leve av;
- jeg må leve på diett;
- de lever på trygd;
- de levde for under 100 kroner dagen
være i en viss tilstand eller på et visst sted;
ha det på en viss måte;
bo (3, 1)
Eksempel
- jeg kan leve lenge på den gode opplevelsen;
- leve lykkelig;
- de lever i utlandet nå;
- vi har levd i overflod
stelle seg;
oppføre seg
Eksempel
- de lever farlig;
- arbeidstakerne må leve opp til visse krav
være aktuell;
bli stående;
vare (4, 1)
Eksempel
- Ibsens dramaer vil fortsette å leve;
- minnet om ham vil leve videre
brukt i hilsener
Eksempel
- lev vel!
brukt i ønske eller utrop
Eksempel
- leve kongen!
- kongen leve!

Faste uttrykk

den som lever, får se
den som lever lenge nok, vil få vite hvordan det går;
det vil framtiden vise
leve av/på luft og kjærlighet
leve uten materielle goder
dere kan ikke leve kun på luft og kjærlighet;
studentene levde av luft og kjærlighet
leve for noe/noen
ofre seg for noe eller noen
hun lever for jobben;
sykepleierne levde for pasientene
leve fra hånd til munn
leve på en måte så en bare har akkurat nok til å klare seg
leve i håpet
trøste seg med at det vil bli bra i framtiden
leve livet
nyte livet
de lever livet i Spania
leve med
finne seg i;
tåle
du må bare leve med at jeg er rotete
leve med i
engasjere seg i
leve opp
nå voksen alder
leve på noen
la noen andre forsørge seg
han har levd på moren de siste årene
leve på stor fot
leve flott;
ha et stort forbruk
leve sammen
bo sammen (og ha seksuelt samliv)
de har levd sammen i mange år
leve ut
få utløp for, for eksempel et behov;
realisere
leve ut aggresjonen sin;
leve ut kjønnsidentiteten sin
lære så lenge en lever
stadig lære noe nytt i livet;
aldri bli utlært

Artikkelside

lenge 2

adverb

Opphav

norrønt lengi, av lang

Betydning og bruk

(i) lang tid

Eksempel

det ble lenge å vente;
vi blir ikke lenge;
hvor lenge har du igjen av studiene?
lenge før noe;
lenge etter noe;
en slik gutt skal en lete lenge etter;
det er ikke lenge til jul;
møtet varte lenger enn det skulle;
i søskenflokken var det lillesøsteren som levde lengst

Faste uttrykk

ha lenge igjen
ha lang tid igjen å leve
han har ikke lenge igjen
langt om lenge
etter lang tid;
omsider

Artikkelside

sitte

verb

Opphav

norrønt sitja

Betydning og bruk

hvile setet eller bakdelen med overkroppen mer eller mindre oppreist
Eksempel
- sitte på en stol;
- katten sitter ute på trappa;
- sitte til hest;
- bare bli sittende!
- gjestene satt i sofaen;
- nei, nå har jeg sittet for lenge
sette seg
Eksempel
- vil du ikke sitte?
være plassert
Eksempel
- sitte øverst ved bordet
være i virksomhet eller holde på med noe i sittende stilling
Eksempel
- sitte og arbeide
stå rolig, være i hvilestilling
Eksempel
- hønene sitter på vaglet;
- fuglene satt i rekker på telefonledningene;
- det sitter en flue i taket
bo, befinne seg, være
Eksempel
- hun satt på gården så lenge hun levde;
- sitte i fengsel;
- han sitter hjemme hele dagen;
- hun satt igjen med mange barn;
- nå sitter du der, i klemma;
- det sitter et godt hode på henne;
- nøkkelen sitter i låsen;
- lua satt på snei
være fast
Eksempel
- slå i en spiker så den sitter;
- sykdommen satt lenge i;
- jeg vil ikke ha mistanken sittende på meg
utøve en viss virksomhet
Eksempel
- sitte med makten;
- sitte på Stortinget;
- sitte i en komité;
- sitte i billettluka
- brukt som adjektiv:
  den sittende regjering
ha rett størrelse;
passe
Eksempel
- dressen sitter som støpt
slite ved sitting
Eksempel
- sitte hull på buksa;
- sitte ned en sofa

Faste uttrykk

sitte ... i det
være i en viss økonomisk situasjon
hun sitter godt i det;
familen satt dårlig i det
sitte i hell
stadig ha hell med seg
sitte igjen
måtte bli igjen på skolen etter skoletid som straff
sitte inne
være i fengsel
sitte langt inne
være vanskelig å oppnå
seieren satt langt inne
sitte med
ha eller disponere noe
sitte med armene i kors
forholde seg passiv
sitte modell
posere
sitte ned
sette seg
sitte oppe
være våken om natta
sitte på
1. sitte inne med, ha
2. tviholde på noe
3. få skyss
sitte som et skudd
passe perfekt;
være en fulltreffer
kjolen sitter som et skudd;
forestillingen satt som et skudd

Artikkelside

umenneskelig

adjektiv

Betydning og bruk

unormal for mennesker;
uvanlig, sjelden (1, 1)
Eksempel
- ha en umenneskelig styrke
svært hard eller nådeløs;
grusom (1), brutal, ubarmhjertig
Eksempel
- behandle noen umenneskelig;
- det var et umenneskelig slit å slepe steinene opp bakken
som er verre enn det et menneske (normalt) kan tåle
Eksempel
- gjennomgå umenneskelige lidelser;
- de levde under umenneskelige forhold i slummen
- brukt som adverb:
  umenneskelig vond

Artikkelside

uhygienisk

adjektiv

Betydning og bruk

som ikke er hygienisk (2);

urenslig (1)

Eksempel

fangene levde under rystende uhygieniske forhold

Artikkelside

beskjeden

adjektiv

Opphav

fra lavtysk opprinnelig ‘som kan skjelne’

Betydning og bruk

tilbakeholden, fordringsløs
Eksempel
- hun var stille og beskjeden;
- være beskjeden i sine krav;
- et beskjedent ønske;
- et beskjedent krav
- brukt som adverb:
  de levde svært beskjedent
ubetydelig, liten
Eksempel
- en beskjeden framgang;
- en beskjeden inntekt;
- et beskjedent utbytte;
- et beskjedent overskudd

Artikkelside

tater

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom lavtysk; fra tyrkisk tartar

Betydning og bruk

person som hører til en folkegruppe som i stor grad har levd som omreisende og med norsk romani som nedarvet språk;
reisende (2);
jamfør romanifolk;
til forskjell fra romer (2
Eksempel
- taterne/romanifolket har status som én av de fem nasjonale minoritetene i Norge;
- musikk og sang har alltid vært en viktig del av identiteten til taterne
nedsettende, om eldre forhold: person som levde i utkanten av samfunnet og livnærte seg med håndverk, småhandel og til dels tigging

Artikkelside

tosomhet

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

det at et par bor sammen på godt og vondt, og i en viss grad er avgrenset fra kontakt med andre mennesker

Eksempel

de levde i tosomhetens lykke;
vi trenger et avbrekk i tosomheten

Artikkelside

utlendighet

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

det å leve i utlandet (ofte som landflyktig)

Eksempel

hun levde mange år i utlendighet

Artikkelside

sus og dus

Betydning og bruk

munter selskapelighet;

turing, festing;

Se: dus, sus

Eksempel

han levde i sus og dus

Artikkelside

Nynorskordboka 44 oppslagsord

leve 2

leva

verb

kløyvd infinitiv: leva

Opphav

norrønt lifa

Tyding og bruk

ha liv;
vere til;
eksistere;
jamfør levande (1)
Døme
- leve lenge;
- ho levde i nesten i hundre år;
- lever bestefar din enno?
livnære seg;
livberge seg
Døme
- ikkje ha noko å leve av;
- dei levde på knekkebrød og nudlar;
- vi lever for hundre kroner dagen;
- dei har levd på trygd dei siste månadene
vere i ein viss tilstand eller på ein viss stad;
ha det på ein viss måte;
bu (3, 1)
Døme
- eg levde lenge på den gode opplevinga;
- leve lykkeleg;
- dei har levd i utlandet i mange år;
- vi lever i overflod
stelle seg;
bere seg åt
Døme
- dei lever farleg;
- studentane må leve opp til visse krav
vere aktuell;
bli ståande;
vare (4
Døme
- Ibsen sine drama kjem til å leve vidare;
- minnet om henne lever framleis
brukt i helsingar
Døme
- du får leve så vel!
- lev vel!
brukt i ynske eller utrop
Døme
- leve kongen!
- kongen leve!

Faste uttrykk

den som lever, får sjå
den som lever lenge nok, vil få vite korleis det går;
det vil framtida vise
leve av/på luft og kjærleik
leve utan materielle gode
de kan ikkje leve på luft og kjærleik;
paret levde av luft og kjærleik
leve for noko/nokon
ofre seg for noko eller nokon
ho lever for ungane;
dei levde for kunsten
leve frå hand til munn
leve på ein måte så ein berre så vidt har nok til å klare seg
leve i håpet
trøyste seg med at det vil bli bra i framtida
leve i lag
bu saman (og ha seksuelt samliv)
dei har levd i lag i mange år
leve livet
nyte livet
i ferien skal eg berre slappe av og leve livet
leve med
finne seg i;
tole
eg må berre leve med ryggplagene
leve med i
vere engasjert i
leve opp
nå vaksen alder
leve på nokon
la nokon andre forsørgje seg
ho lever på foreldra
leve på stor fot
leve flott;
ha eit stort forbruk
leve ut
få utløp for, til dømes eit behov;
realisere
no lever eg ut den store draumen
lære så lenge ein lever
stadig lære noko nytt i livet;
aldri bli utlært

Artikkelside

sitje, sitte

sitja, sitta

verb

kløyvd infinitiv: sitja, sitta

Opphav

norrønt sitja

Tyding og bruk

kvile setet eller bakdelen med overkroppen meir eller mindre oppreist
Døme
- sitje på ein stol;
- katten sit ute på trappa;
- gjestene sat i sofaen;
- ho vart sitjande når dei andre gjekk;
- nei, no har eg sete her i heile dag
setje seg
Døme
- vil du ikkje sitje?
vere plassert
Døme
- sitje øvst ved bordet
vere i verksemd med eller halde på med i sitjande stilling
Døme
- sitje og arbeide
stå roleg, vere i kvilestilling
Døme
- hønene sit på vaglet;
- det sat ei fluge i taket
bu, opphalde seg, vere
Døme
- sitje att med mange barn;
- sitje i fengsel;
- nøkkelen sat i låsen;
- redsla sat i han;
- han sat heime heile dagen;
- ho sat på garden så lenge ho levde;
- lua sat på snei;
- det sit eit godt hovud på den guten
vere fast
Døme
- slå i ein spikar så han sit;
- sjukdomen sat lenge i;
- ha mistanken sitjande på seg
stå føre ei viss verksemd
Døme
- sitje i billettluka;
- sitje i ei nemnd;
- sitje med makta;
- sitje på Stortinget
- brukt som adjektiv:
  den sitjande regjeringa
ha rett storleik;
høve, passe
Døme
- dressen sit som støypt
slite med jamn bruk
Døme
- sitje hol i buksebaken;
- sitje ned ein sofa

Faste uttrykk

sitje ... i det
vere i ei viss økonomisk stode
han sit godt i det;
familien sat svært dårleg i det
sitje att
måtte bli att på skulen etter skuletid som straff;
sitje igjen
sitje igjen
måtte bli att på skulen etter skuletid som straff;
sitje att
sitje inne
vere i fengsel
sitje langt inne
vere vanskeleg å oppnå
sigeren sat langt inne
sitje med
ha eller disponere noko
sitje med armane i kross
vere passiv
sitje modell
posere (2)
sitje ned
setje seg ned
sitje oppe
vere oppe om natta
sitje på
1. sitje inne med, ha
2. tvihalde på noko
3. få skyss
sitje som eit skot
passe perfekt;
vere ein fulltreffar
dressen sit som eit skot;
musikken sat som eit skot

Artikkelside

tater

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom lågtysk, frå tyrkisk tartar

Tyding og bruk

person som høyrer til ei folkegruppe som i stor grad har levd som omreisande og med norsk romani som nedarva språk;
reisande (2);
jamfør romanifolk;
til skilnad frå romar (2
Døme
- taterane/romanifolket har status som éin av de fem nasjonale minoritetane i Noreg;
- musikk og song har alltid vore ein viktig del av identiteten til taterane
nedsetjande, om eldre forhold: person som levde i utkanten av samfunnet og livnærte seg med handverk, småhandel og til dels tigging

Artikkelside

stille klokka etter noko/nokon

Tyding og bruk

vite kva klokkeslett det er ut frå noko som skjer regelbunde eller på eit fast tidspunkt;

Sjå: stille

Døme

eg kan stille klokka etter toget;
han levde så regelbunde at naboane kunne stille klokka etter han

Artikkelside

stille 4

stilla

verb

Opphav

norrønt stilla; av still (

Tyding og bruk

stanse (2, 2), stogge (2);
tilfredsstille
Døme
- stille svolten
dempe (1), lindre
Døme
- tablettane stilte dei verste smertene
stemme (3, 1)
Døme
- det vart sagt at ho kunne stille blod
setje på eit visst punkt;
justere, regulere
Døme
- stille klokka;
- stille forgassaren
stemme eit instrument
Døme
- stille fela

Faste uttrykk

stille klokka etter noko/nokon
vite kva klokkeslett det er ut frå noko som skjer regelbunde eller på eit fast tidspunkt
eg kan stille klokka etter toget;
han levde så regelbunde at naboane kunne stille klokka etter han
stille seg
gå varsamt;
liste seg;
stiltre seg
dei stiller seg fram;
ho stilte seg over golvet;
han prøvde å stille seg innpå dei

Artikkelside

god

adjektiv

Opphav

norrønt góðr; jamfør betre ( og best (

Tyding og bruk

av høg kvalitet;
bra, fin, framifrå;
tilfredsstillande, gagnleg, tenleg
Døme
- eit godt hus;
- gode vegar;
- lese gode bøker;
- ynskje seg godt vêr;
- ha god helse;
- få ein god idé;
- ha godt samvit;
- med godt humør;
- gjere ein god handel;
- det var eit godt hopp;
- ein god prestasjon;
- det er gode tider for bransjen;
- i gode, gamle dagar;
- kva er det godt for?
- den er god!
- brukt som adverb
  gjere så godt ein kan;
  kome godt overeins;
  det er godt gjort å …;
  syngje godt;
  snakke godt for seg;
  kjem du? Godt!
om person: dugande, dyktig, flink
Døme
- ein god pianist;
- ein god lærar;
- vere god i fransk;
- ho var god på skeiser;
- han er god til å teikne
om person eller kroppsfunksjon: frisk, bra (2)
Døme
- eg er ikkje god i magen;
- bli god att i foten
som gjev velvære;
som ein nyt;
velsmakande, velluktande;
behageleg
Døme
- ete god mat;
- drikke god vin;
- sitje i ein god stol;
- det er godt og varmt inne
- brukt som adverb
  det luktar godt;
  sitje godt;
  ha det godt;
  dei levde godt;
  det gjer meg godt å høyre det
stor, romsleg;
rikeleg;
dryg (4)
Døme
- ha god plass;
- ha god tid;
- ha god råd;
- ein god slump pengar;
- det var godt om plass på stranda;
- få god hjelp av nokon;
- ei god mil opp i dalen
brukt som adverb: i høg grad
Døme
- bli godt sliten
enkel, lett (2), grei (3)
Døme
- det er ikkje så godt å vite;
- han er ikkje god å tukte
fullgild, fullverdig, velgrunna
Døme
- vere i sin gode rett;
- ha gode grunnar for noko;
- ha god von
gjæv (2, respektabel (1)
Døme
- godt folk;
- alle gode krefter
med moralsk ynskverdige eigenskapar;
som vil eller gjer det rette;
rettferdig, edel;
snill, venleg, velgjerande
Døme
- eit godt menneske;
- Gud er god;
- vere snill og god;
- vere god mot nokon;
- gode gjerningar
- brukt som adverb
  tru godt om nokon
- brukt som substantiv
  gjere det gode;
  ta nokon med det gode;
  striden mellom det gode og det vonde
brukt i utrop
Døme
- gode Gud!
brukt som adverb: vel (2, 7), gjerne (2, 3)
Døme
- det går godt an;
- det kan godt hende;
- det veit du godt;
- du kan godt få bli med;
- ein kan ikkje godt lyge heller
brukt i helsing eller ynske;
jamfør god dag, god kveld, god morgon og god natt
Døme
- god jul!
- god sommar!

Faste uttrykk

det kan eg godt
brukt som positivt svar på førespurnad, invitasjon eller liknande;
gjerne (2, 2)
blir du med på kino? Ja, det kan eg godt;
skal vi ta ein tur ut? Ja, det kan vi godt;
kan eg treffe deg seinare? Ja, det kan du godt
ein god del
nokså mange eller mykje
finne for godt
avgjere etter eige skjøn
eg kjem dersom eg finn det for godt
for godt
for alvor;
for alltid
han forlét landet for godt
gje ein god dag i
ikkje bry seg om;
gje blaffen i
han gav ein god dag i arbeidet sitt
gjere det godt
lukkast i det ein gjer
gjere det godt på skulen;
ei verksemd som gjer det godt økonomisk
gjere noko godt att
skape forsoning etter usemje, urett eller krenking
gjere seg godt av
ha nytte eller glede av
gjere seg godt av maten
gjere seg til gode
godgjere seg
godt og vel
litt over
eit underskot på godt og vel 13 millionar;
for godt og vel eit halvt år sidan
gå god for
garantere;
stå inne for
ha godt av
1. ha nytte av
  ho vil ha godt av å kome seg litt bort
2. vere til pass for
  dei fekk kjeft, men det hadde dei berre godt av
ha noko til gode
ha noko uteståande;
ha noko (positivt) i vente
ha pengar til gode;
laget har til gode å vinne ein kamp
kome godt med
vere nyttig å ha
pengane vil kome godt med
kome nokon til gode
bli til gagn for nokon
tiltak som kom industrien til gode
kort og godt
stutt sagt;
rett og slett
det var kort og godt eit hendeleg uhell
like godt
brukt for å uttrykkje at eitt alternativ er like akseptabelt som eit anna;
like gjerne
du kan like godt gje opp
seie noko til godt
i spørsmål: fortelje noko;
ha noko å seie
kva seier han til godt?
sitje godt i det
ha god økonomi
sjå godt ut
sjå sunn og frisk ut
ta seg godt ut
sjå pen og velstelt ut
ver så god
1. brukt når ein gjev noko til nokon, oppmodar til å forsyne seg med mat eller liknande
  ver så god og et;
  eg har ei gåve til deg. Ver så god
2. brukt for å seie at ein har vorte tvinga til noko
  vi måtte ver så god sitje, elles vart det ikkje mat
vere god for
disponere noko som svarer til
ho er god for minst ti millionar
vere like gode
ha like stor skyld

Artikkelside

så lenge, so lenge

subjunksjon

Tyding og bruk

innleier ei leddsetning som uttrykkjer at noko skjer samstundes med noko anna;
mens (2, 1), heile tida som
Døme
- så lenge kampen varte, sat ho framfor fjernsynet;
- han budde bygda så lenge han levde
innleier ei leddsetning som uttrykkjer vilkår;
såframt
Døme
- så lenge eg vinn, er eg nøgd;
- så lenge det ikkje regnar, blir eg med på tur

Artikkelside

sølibat

substantiv inkjekjønn

Opphav

av mellomlalderlatin coelibatus, av latin caelebs ‘ugift’

Tyding og bruk

plikt til å leve ugift (særleg for katolske prestar)
det å vere seksuelt fråhaldande;
det å halde seg frå å ha sex
Døme
- han levde i frivillig sølibat

Artikkelside

stamfar

substantiv hankjønn

Opphav

av stam- (2) og far (

Tyding og bruk

eldste kjende mann i ei slekt eller slektsgrein;
ane (1 av hankjønn, ættfar;
til skilnad frå stammor
Døme
- stamfaren til slekta kom til Bergen i 1722;
- stamfaren til menneska levde i Afrika
(hann)dyr som (hus)dyr nedstammar frå
Døme
- den felles stamfaren til alle skjelpadder;
- oksen Tor er stamfar til halvparten av kyrne i bygda
i overført tyding: skapar, opphavsmann
Døme
- han er stamfaren til bluesen
i overført tyding: gjenstand eller fenomen noko har utvikla seg frå
Døme
- dette kameraet er stamfaren til dei moderne speilreflekskameraa

Artikkelside

hund

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt hundr

Tyding og bruk

husdyr (som finst i ulik storleik, farge, skapnad og åtferd) som blir halde som kjæledyr eller bruksdyr, som er lett å dressere og som ein kan bruke til jakt eller andre oppgåver;
Canis familiaris
Døme
- gå tur med hunden;
- høyre hundane gøy;
- folk som held hund;
- gjere eit søk med hund
- - buhund
  - elghund
  - fuglehund
  - politihund
  - trekkhund
rå eller ussel person, òg brukt som skjellsord
Døme
- din feige hund!
brukt som kraftuttrykk: pokker, fanden (1
Døme
- kva hunden er dette for noko!
- fy hunden for ein dag det vart!
brukt i namn på stjernebilete som kan minne om ein hund (1)
Døme
- Den store hunden;
- Den vesle hunden

Faste uttrykk

der ligg hunden gravlagd
dette er den den verkelege årsaka;
slik heng det saman
ein hund etter
svært lysten på;
vill etter
ein hund etter ros;
ho var ein hund etter å lese
ein vittig hund
ein vittig, morosam person
galne hundar får rive skinn
den som er uvyrden, får svi for det
gå i hundane
gå til grunne
ikkje skode hunden på håra
ikkje døme nokon etter det ytre
raude hundar
barnesjukdom med raudt utslett;
Rubella
som ein hund
brukt for å forsterke noko negativt: veldig, svært, særs
fryse som ein hund;
vere lydig som ein hund
som hund og katt
i stadig fiendskap
dei levde som hund og katt

Artikkelside

Resultater per side:

Avansert søk

Bokmålsordboka 44 oppslagsord

leve 2II

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Faste uttrykk

lenge 2II

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Faste uttrykk

sitte

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Faste uttrykk

umenneskelig

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

Eksempel

uhygienisk

Betydning og bruk

Eksempel

beskjeden

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

tater

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

tosomhet

Betydning og bruk

Eksempel

utlendighet

Betydning og bruk

Eksempel

sus og dus

Betydning og bruk

Eksempel

Nynorskordboka 44 oppslagsord

leve 2II

leva

Opphav

Tyding og bruk

Døme

Døme

Døme

Døme

Døme

Døme

Døme

Faste uttrykk

sitje, sitte

sitja, sitta

Opphav

Tyding og bruk

Døme

Døme

Døme

Døme

Døme

leve 2

lenge 2

leve 2

stille 4