Bokmålsordboka
urenslig, ureinslig
adjektiv
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
| ureinslig | ureinslig | ureinslige | ureinslige |
| urenslig | urenslig | urenslige | urenslige |
Betydning og bruk
- som ikke er renslig (1)
Eksempel
- være urenslig;
- urenslig matstell
- moralsk klanderverdig;
Eksempel
- bruke urenslige metoder