Bokmålsordboka
tater
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en tater | tateren | tatere | taterne |
Opphav
gjennom lavtysk; fra tyrkisk tartarBetydning og bruk
- person som hører til en folkegruppe som i stor grad har levd som omreisende og med norsk romani som nedarvet språk;jamfør romanifolk;til forskjell fra romer (2
Eksempel
- taterne/romanifolket har status som én av de fem nasjonale minoritetene i Norge;
- musikk og sang har alltid vært en viktig del av identiteten til taterne
- nedsettende, om eldre forhold: person som levde i utkanten av samfunnet og livnærte seg med håndverk, småhandel og til dels tigging