Bokmålsordboka
eksistere
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å eksistere | eksisterer | eksisterte | har eksistert | eksister! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| eksistert + substantiv | eksistert + substantiv | den/det eksisterte + substantiv | eksisterte + substantiv | eksisterende |
Opphav
fra latin ‘tre ut, fram’Betydning og bruk
- være til, finnes;
Eksempel
- det eksisterer to ulike varianter;
- tror du at det eksisterer liv på andre planeter?
- et slikt menneske eksisterer ikke
- brukt som adjektiv
- utdanningen skal bygge på eksisterende fag;
- forandringer i de eksisterende bussrutene
- holde seg i live
Eksempel
- ingen kan eksistere på en slik lønn;
- eksistere, men ikke leve