Avansert søk

Enkelt søk

Bokmålsordboka 154 oppslagsord

instrument

substantiv intetkjønn

Opphav

av latin instrumentum ‘utstyr, redskap’, av instruere ‘bygge, ordne, undervise’; jamfør instruere

Betydning og bruk

finere verktøy, redskap eller apparat
Eksempel
- kirurgiske instrumenter;
- bilens instrumenter er oversiktlig plassert
i overført betydning: middel eller redskap til å oppnå et bestemt resultat
Eksempel
- språket er et instrument for tanken;
- være et instrument i ledernes hender
innretning til å frambringe musikk med;
musikkinstrument
Eksempel
- spille flere instrumenter

Artikkelside

timer, taimer

substantiv hankjønn

Uttale

tai´mer

Opphav

fra engelsk

Betydning og bruk

mekanisme i et elektronisk apparat som setter i gang eller avslutter en prosess etter innstilt tid;
tidsbryter
Eksempel
- vaskemaskin med timer
instrument som måler og viser tid;
tidsmåler, ur (2, klokke (1, 2)
Eksempel
- sette timeren til å telle ned to minutter

Artikkelside

solo 1

substantiv hankjønn

Opphav

av solo (

Betydning og bruk

sang eller spill framført av én stemme eller ett instrument
Eksempel
- spille improviserte soloer
(del av) musikkstykke for én stemme eller ett instrument
dans som utføres av én person
Eksempel
- en ballettforestilling med fem soloer

Artikkelside

tube

substantiv hankjønn

Opphav

fra latin ‘rør’

Betydning og bruk

avlang beholder av tøyelig materiale med trang åpning
Eksempel
- majones på tube;
- en tube tannkrem
i medisin: eggleder
i medisin: kanal mellom svelg og mellomøre
rørformet instrument til å undersøke og behandle med gjennom kroppsåpningene

Artikkelside

sonate

substantiv hankjønn

Opphav

fra italiensk; av latin sonare ‘lyde’

Betydning og bruk

musikkstykke i flere satser for ett eller noen få instrumenter, ofte piano og et annet instrument

Eksempel

en sonate for cello og klaver

- fiolinsonate
- klaversonate

Artikkelside

sekstant

substantiv hankjønn

Opphav

fra latin ‘seksdel’

Betydning og bruk

instrument til vinkelmåling (opprinnelig med en gradbue på 60°, en seksdel av 360°), brukt til navigasjon

Artikkelside

slå 2

verb

Opphav

norrønt slá

Betydning og bruk

brått føre en hånd eller noe en holder (med stor kraft) mot noe eller noen og treffe;
dunke eller støte til noe (så det smeller);
hamre, banke
Eksempel
- hun slo meg i ansiktet;
- de har slått ham helseløs;
- han slår neven i bordet;
- slå hesten med svepe;
- slå noe i stykker;
- slå i en spiker;
- slå asken av sigaretten
ufrivillig støte kraftig mot noe (og få vondt eller bli skadet)
Eksempel
- hun har falt og slått hodet
vinne over;
beseire
Eksempel
- fienden er slått;
- han slo alle konkurrentene i hekkeløpet
påvirke med maktmiddel;
tvinge, presse
Eksempel
- slå angrepet tilbake;
- de slo fienden på flukt
ha kraftig virkning
Eksempel
- et teaterstykke som virkelig slår
brått få til å innse;
jamfør slående
Eksempel
- det slo meg at dette var noe å satse på;
- en plutselig tanke slår ham
skjære eller kutte gress, korn eller lignende med redskap som ljå, slåmaskin eller gressklipper
Eksempel
- slå gresset med ljå;
- de har slått enga
gjøre slaglignende bevegelser som lager smell eller annen lyd;
dunke, slamre, brake
Eksempel
- vinduet står og slår;
- tordenen slo;
- klokka slår;
- slå takten;
- slå alarm;
- slå på tromme;
- seilene slo friskt i vinden;
- hjertet slo hardt og fort
gjøre ett eller flere rykk, sleng eller kast med en kroppsdel
Eksempel
- fuglen slår med vingene;
- hesten slo bakut
trykke eller hamre på et apparat eller instrument
Eksempel
- slå inn 200 kr på kassaapparatet;
- slå hardt på tangentene
lage eller få i stand ved å hamre og banke
Eksempel
- slå en tunnel;
- slå leir
lage en bestemt form på noe ved å knytte, bende, streke opp eller lignende
Eksempel
- slå krøll på halen;
- slå knute på seg;
- slå en knute;
- jeg slo en sirkel rundt Bergen på kartet
binde, legge, slenge eller kaste noe rundt noe
Eksempel
- slå papir rundt noe;
- slå et tau rundt seg;
- han slo armene rundt halsen på hesten
helle væske eller masse med en brå bevegelse;
tømme
Eksempel
- slå en bøtte vann på varmen;
- slå i seg en dram
bevege noe brått så det kommer i en ny stilling
Eksempel
- slå øynene ned;
- slå døra igjen
styrte, strømme, komme farende (brått og med kraft)
Eksempel
- bølgene slo over båten;
- regnet slår mot vinduet;
- flammene slo i været;
- en rar lukt slår mot oss

Faste uttrykk

slå an
bli populær;
fenge
teknologi som slår an
slå an på
flørte med
slå av
- stanse apparat, innretning eller motor ved å trykke eller vri på bryter, tast eller lignende;
  skru av
  slå av lyset;
  de slo av tv-en;
  jeg har slått av motoren
- brukt i uttrykk for å prate, vitse, skrøne og lignende
  slå av en prat;
  han smilte og slo av en spøk
slå av på
gjøre mindre i størrelse, tall eller intensitet;
redusere, minke
slå av på farten;
slå av på prisen;
de har slått av på kravene
slå bort
ikke ville snakke om eller tenke på
hun slo det bare bort med en spøk
slå et slag for
gå energisk inn for;
kjempe for
slå et slag for kortreist mat
slå fast
konstatere
retten har slått fast at forklaringen er troverdig
slå feil
mislykkes
analysen har slått feil
slå fra seg
- forsvare seg
  laget kan virkelig slå fra seg
- slutte å tenke på
  den tanken kan du bare slå fra deg
slå frampå om
ymte om;
begynne å snakke om;
nevne
slå følge
gå eller reise sammen
de slo følge hjem;
hun slår følge med kjæresten
slå gjennom
bli anerkjent (som kunstner, forfatter eller lignende)
bandet slo gjennom internasjonalt i fjor
slå i hjel
- drepe
- bli kvitt;
  få unna
  slå i hjel tiden med dataspill
slå inn
- knuse eller ødelegge med et kraftig slag innover
  slå inn døra
- om dør, vindu og lignende: svinge innover
  dører som slår inn
- velte eller strømme inn i eller over noe
  bølgene slo inn i båten;
  røyken slår inn i rommet
- begynne plutselig og voldsomt;
  bryte løs
  finanskrisen slo inn i 2008
- taste inn
  slå inn prisen
slå inn på
begynne med
slå inn på noe annet
slå lag med
gå sammen med
slå ned
- slå en person så hardt at hen går over ende og blir skadd
  han ble slått ned på et utested
- nedkjempe;
  knuse (2)
  opprøret ble slått ned
- om lyn: treffe
  lynet slo ned i hytta
- om tanke, følelse eller hendelse: treffe brått og uventet med stor kraft
  tanken slo ned i meg
slå ned på
- straffe;
  bekjempe
  politiet slår ned på kriminalitet
- redusere
  vi måtte slå ned på utgiftene
slå om
- skifte
  slå om til engelsk
- om vær: endre seg (brått)
  det har slått om til mildvær
slå om seg med
stadig bruke mye av noe;
strø om seg med
slå om seg med penger;
han slo om seg med vittigheter
slå opp
- åpne
  slå opp øynene;
  han slo opp vinduet
- åpne bok eller annen trykksak for å finne en opplysning
  slå opp i ordboka
- publisere med store underskrifter
  saken ble slått stort opp
- gjøre slutt på kjærlighetsforhold
  hun slo opp med ham;
  de har slått opp
- om sår eller brudd: åpne seg igjen som resultat av fall, slag eller lignende
  slå opp en gammel skade
slå på
sette i gang apparat, innretning eller motor ved å trykke eller vri på bryter eller tast;
skru på
slå på lyset;
han slo på radioen
slå sammen
- lukke eller folde sammen
  slå sammen en bok;
  hun har slått sammen paraplyen
- binde sammen til én enhet
  slå sammen kommuner
slå seg
- støte en del av kroppen så hardt mot noe at det gjør vondt
  han falt og slo seg;
  slå seg fordervet
- bli skeiv;
  vri seg
  døra har slått seg
- bli fuktig eller rimete
  muren har slått seg på innsiden
slå seg av
om apparat eller innretning: bli satt ut av funksjon;
koble seg ut
ovnen slår seg av automatisk
slå seg fram
arbeide eller streve seg fram til en bedre posisjon;
lykkes
slå seg løs
riktig more seg
slå seg ned
- sette seg
  slå seg ned ved bordet
- bosette seg
  slå seg ned i bygda
slå seg opp
komme ovenpå;
lykkes
slå seg på
- om apparat eller innretning: bli satt i funksjon;
  koble seg inn
  ovnen slo seg på
- begynne med
  slå seg på fiskeoppdrett
slå seg til
bli værende;
slå seg til ro
de slo seg til i dalen
slå stort på
leve flott;
sløse
slå til
- gi noe eller noen et slag
  han slo til meg
- gripe (hardt) inn;
  gå til aksjon
  politiet slo til mot demonstrantene
- hende plutselig;
  inntreffe
  det slo til med kulde
- gjøre noe på en (uventet) flott måte
  han slo til med tre mål på ni minutter
- akseptere et tilbud;
  godta, si ja
  vi slo til og kjøpte huset
- gå i oppfyllelse;
  bli som ventet
  prognosene har slått til
- gi godt resultat (i jordbruk, jakt eller fiske)
  fisket slo til
slå under seg
få herredømme over;
ta makt over;
legge under seg
de slo under seg store landområder
slå ut
- knuse eller ødelegge med et kraftig slag
  slå ut en vindusrute;
  han slo ut en tann
- vinne over;
  konkurrere ut
  bli slått ut i en turnering;
  japansk fotoindustri slår ut den amerikanske
- sette ut av spill
  være helt slått ut av varmen
- gjøre en brå bevegelse utover
  slå ut med armene;
  fuglen har slått ut vingene
- gi positivt resultat på test eller prøve
  promilletesten slo ut
- få en bestemt virkning;
  føre til
  dette vil slå ut i høyere priser
- brått komme fram og vise seg
  eksemet slo ut;
  frustrasjon som slår ut i sinne
- tømme ut væske eller masse
  slå ut vaskevannet
- om dør, vindu og lignende: svinge utover
  dører som slår ut

Artikkelside

teodolitt

substantiv hankjønn

Opphav

fra arabisk

Betydning og bruk

instrument til nøyaktig vinkelmåling, brukt til blant annet landmåling

Artikkelside

tenor

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk og tysk; av italiensk tenore

Betydning og bruk

mannsstemme som ligger høyt oppe på toneskalaen;
tenorstemme
Eksempel
- ha en klokkeren tenor;
- prestens lyse tenor
tenorstemme i opera, kor eller lignende
Eksempel
- synge tenor
sanger (1) med tenor (1)
Eksempel
- en italiensk tenor
instrument i samme toneleie som tenor (1);
jamfør tenorhorn og tenorsaksofon

Artikkelside

tangent

substantiv hankjønn

Opphav

fra tysk; av latin tangens

Betydning og bruk

tast på et instrument
Eksempel
- slå på en tangent;
- tangentene på et piano
i matematikk: rett linje som berører en kurve eller flate i ett punkt

Artikkelside

Nynorskordboka 184 oppslagsord

instrument

substantiv inkjekjønn

Opphav

av latin instrumentum ‘utstyr, reiskap’, av instruere ‘byggje, ordne, skipe, undervise’; jamfør instruere

Tyding og bruk

finare verktøy, reiskap eller apparat
Døme
- kirurgiske instrument;
- instrumenta i kontrollrommet var plasserte på ei tavle
i overført tyding: middel eller reiskap for å nå eit resultat
Døme
- språket er eit instrument for tanken
innretning til å lage musikk med;
musikkinstrument
Døme
- spele fleire instrument

Artikkelside

timer, taimar

substantiv hankjønn

Uttale

tai´mer

Opphav

frå engelsk

Tyding og bruk

mekanisme i eit elektronisk apparat som set i gang eller avsluttar ein prosess etter innstilt tid;
tidsbrytar
Døme
- steikeomn med timer
instrument som måler og viser tid;
tidsmålar, ur (2, klokke (1, 2)
Døme
- setje timeren til å telje ned to minutt

Artikkelside

spor 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt spor

Tyding og bruk

synleg avtrykk eller merke på bakken (eller anna underlag) etter menneske, dyr eller køyretøy som har gått eller passert på annan måte;
far (2, 1)
Døme
- sjå ferske spor etter bjørn;
- sjå spor etter gummistøvlar i søla;
- det var djupe spor etter traktoren på jordet
- - fotspor
  - harespor
  - hjulspor
veg (1) i form av skjenegang, (preparert) skiløype eller liknande
Døme
- godstoget gjekk av sporet;
- gå i nypreparerte spor
- - dobbelspor
  - enkelspor
  - jarnbanespor
  - skispor
i overført tyding: gang i utvikling;
retning (2)
Døme
- få samtala over i eit anna spor
synleg teikn eller rest;
leivning
Døme
- finne spor etter gamle buplassar;
- politiet fann få spor på åstaden
i overført tyding: preg som noko har etterlate;
teikn
Døme
- spor av mismot;
- boka ber spor av at forfattaren har slite med stoffet
i overført tyding: etterverknad
Døme
- dei byrja å sjå spor av satsinga på feltet
renne til å setje noko inn i
Døme
- sporet på eit skruehovud
seksjon (med ein melodi) på vinylplate, cd eller liknande
Døme
- ei vinylplate med ti spor
eitt av fleire felt for lydopptak i bandspelar eller digital programvare som rommar éi einskild stemme eller eitt einskilt instrument
Døme
- ein bandspelar med åtte spor

Faste uttrykk

ikkje det spor
ikkje i det heile teke;
ikkje det minste
eg har ikkje det spor lyst;
han vart ikkje det spor sint
setje på sporet
vise veg, hjelpe til rette
setje spor
ha stor innverknad og bli hugsa
ho var ei kvinne som sette djupe spor etter seg

Artikkelside

solo 1

substantiv hankjønn

Opphav

av solo (

Tyding og bruk

song eller spel framført av éi røyst eller eitt instrument
Døme
- syngje ein solo;
- saksofonisten imponerte med strålande soloar
(del av) musikkstykke for éi røyst eller eitt instrument
dans som éin person utfører
Døme
- ei ballettframsyning med fem soloar

Artikkelside

tube

substantiv hankjønn

Opphav

frå latin ‘røyr’

Tyding og bruk

avlang behaldar av føyeleg materiale og med trong opning
Døme
- kaviar på tube;
- ein tube tannkrem
i medisin: eggleiar
i medisin: gang mellom svelg og mellomøyre
røyrforma instrument til å granske og behandle med gjennom kroppsopningane

Artikkelside

trådkross

substantiv hankjønn

trådkors

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

figur av krossande strekar brukte til sikte (, 3) i visse instrument

Artikkelside

sonate

substantiv hankjønn

Opphav

frå italiensk; av latin sonare ‘lyde’

Tyding og bruk

musikkstykke i fleire satsar for eitt eller nokre få instrument, ofte piano og eit anna instrument

Døme

ein sonate for cello og klaver

- fiolinsonate
- klaversonate

Artikkelside

sekstett

substantiv hankjønn

Opphav

av italiensk sestetto, av sesto ‘sjette’

Tyding og bruk

komposisjon for seks instrument eller røyster
musikk- eller songgruppe på seks personar

Artikkelside

sekstant

substantiv hankjønn

Opphav

frå latin ‘sjettedel’

Tyding og bruk

instrument til vinkelmåling (opphavleg med ein gradboge på 60°, ein seksdel av 360°), nytta til navigasjon

Artikkelside

slå 2

verb

Opphav

norrønt slá

Tyding og bruk

brått føre ei hand eller noko ein held (med stor kraft) mot noko eller nokon og råke;
dunke eller støyte til noko (så det smell);
hamre, banke
Døme
- han slo meg i magen;
- ho slo guten på kinnet;
- dei har slått henne helselaus;
- slå til nokon;
- han slår neven i bordet;
- slå noko i filler;
- slå i ein spikar;
- slå ball
uviljande støyte kraftig mot noko (og få vondt eller bli skadd)
Døme
- ho datt og slo hovudet;
- han har slått av ei framtann
vinne over;
sigre (1)
Døme
- slå fienden;
- heimelaget slo Brann
påverke med maktmiddel;
tvinge, presse
Døme
- slå åtaket attende;
- dei slo fienden på flukt
ha kraftig verknad
Døme
- ein film som verkeleg slår
brått få til å innsjå;
jamfør slåande
Døme
- ein frykteleg tanke slår henne;
- det slo meg at dette var rett
skjere eller kutte gras, korn eller liknande med reiskap som ljå, slåmaskin eller grasklippar
Døme
- slå gras;
- dei slo enga
gjere slagliknande rørsler som lagar smell eller annan lyd;
dunke, slamre, brake
Døme
- vindauget står og slår;
- tora slår;
- klokka slo;
- slå takta;
- slå på harpe;
- flagget slo i vinden;
- kjenne kor hjartet slår
gjere eitt eller fleire rykk, sleng eller kast med ein kroppsdel
Døme
- fuglen slår med vengene;
- ho slo med nakken
trykkje eller hamre på eit apparat eller instrument
Døme
- slå inn 100 kroner på kassaapparatet
lage eller få i stand ved å hamre og banke
Døme
- slå ein tunnel;
- slå leir
lage ei viss form på noko ved å knyte, bende, streke opp eller liknande
Døme
- slå krull på halen;
- slå ein knute;
- slå knute på seg;
- slå ein sirkel
binde, leggje, slengje eller kaste noko rundt noko
Døme
- slå eit tau rundt noko;
- slå papir rundt noko;
- ho slo armane rundt halsen på mora
helle væske eller masse med ei brå rørsle;
tømme
Døme
- slå ei bytte vatn på varmen;
- slå i seg ein dram
gjere ei brå rørsle så noko kjem i ei ny stilling
Døme
- slå auga ned;
- slå døra att
ruse, strøyme, kome farande (brått og med kraft)
Døme
- bårene slo over båten;
- regnet slår mot ruta;
- flammene slo i vêret;
- ei rar lukt slo mot oss

Faste uttrykk

slå an
bli omtykt;
fengje
filmen slo an
slå an på
flørte med
slå av
- stanse apparat, innretning eller motor ved å trykkje eller vri på brytar eller tast;
  skru av
  slå av lyset;
  ho har slått av radioen;
  han slo av omnen
- brukt i uttrykk for å prate, vitse, skrøne og liknande
  slå av ein prat;
  ho slo ofte av ein spøk
slå av på
gjere mindre i storleik, tal eller intensitet;
redusere, minke
slå av på farten;
dei slo av på krava
slå bort
ikkje vilje snakke om eller tenkje på
han slo bort tanken
slå eit slag for
ta eit ekstra tak for;
kjempe for
slå eit slag for miljøet
slå fast
konstatere
politiet slår fast at skadane er omfattande
slå feil
mislykkast
taktikken kan slå feil
slå frampå om
ymte om;
byrje å snakke om;
nemne
slå frå seg
- forsvare seg
  klubben slo frå seg i finalen
- gje opp tanken på
  dei måtte slå frå seg draumen om ei hytte
slå følgje
gå eller reise i lag
dei slår følgje til skulen;
han slo følgje med mora
slå gjennom
bli anerkjend (som kunstnar, forfattar eller liknande)
bandet slo gjennom internasjonalt
slå i hel
- drepe
- bli kvitt;
  få unna
  slå i hel tida med kortspel
slå i hop
- lukke eller falde i hop;
  slå saman (1)
  slå i hop boka;
  ho slo i hop paraplyen
- binde i hop til éi eining;
  sameine;
  slå saman (2)
  slå i hop kommunar
slå inn
- knuse eller øydeleggje med eit kraftig slag innover
  slå inn døra
- om dør, vindauge og liknande: svinge innover
  dører som slår inn
- velte eller strøyme inn i eller over noko
  vinden slår inn i rommet;
  båra slo inn i båten
- byrje brått og veldig;
  bryte laus
  den økonomiske krisa slo inn over landet
- taste inn
  slå inn prisen
slå inn på
byrje med
slå inn på ein politisk karriere
slå lag med
gå saman med
slå ned
- slå ein person så hardt at hen går over ende og blir skadd
  ho vart slått ned i ei mørk gate
- nedkjempe;
  knuse (2)
  slå ned ein demonstrasjon
- om lyn: råke
  lynet slo ned i nærleiken
- om tanke, kjensle eller hending: råke brått og uventa med stor kraft
  ein tanke slår ned i han
slå ned på
- straffe;
  kjempe mot
  skulen slo hardt ned på mobbing
- redusere
  sjåføren slo ned på farten
slå om
- skifte
  slå om til nordnorsk
- om vêr: endre seg (brått)
  det slo om til regn
slå om seg med
stadig bruke mykje av noko;
strø om seg med
ho slo om seg med framandord
slå opp
- opne
  slå opp auga;
  ho slo opp døra
- opne bok eller anna trykksak for å finne ei opplysning
  slå opp i ordboka
- publisere med store overskrifter
  saka vart slått stort opp
- gjere slutt på kjærleiksforhold
  ho slo opp med han;
  dei har slått opp
- om sår eller brot: opne seg igjen som resultat av fall, slag eller liknande
  slå opp ein gammal skade
slå på
setje i gang apparat, innretning eller motor ved å trykkje eller vri på brytar eller tast;
skru på
slå på lyset;
ho slo på pc-en
slå saman
- lukke eller falde saman;
  slå i hop (1)
  slå saman boka;
  ho slo saman paraplyen
- binde saman til éi eining;
  sameine;
  slå i hop (2)
  slå saman kommunar
slå seg
- støyte ein del av kroppen så hardt mot noko at det gjer vondt
  ho fall og slo seg
- bli skeiv;
  vri seg
  døra har slått seg
- bli fuktig eller rimete
  muren har slått seg på innsida
slå seg av
om apparat eller innretning: bli sett ut av funksjon;
kople seg ut
gatelyset slo seg av
slå seg fram
arbeide eller streve seg fram til ein betre posisjon;
lukkast
slå seg laus
retteleg more seg
slå seg med
bli med (til ein stad);
slå følge
slå seg ned
- setje seg
  slå seg ned i sofaen
- busetje seg
  slå seg ned i byen
slå seg opp
arbeide seg fram;
lukkast
slå seg på
- om apparat eller innretning: bli sett i funksjon;
  kople seg inn
  lyset har slått seg på
- byrje med
  slå seg på handel
slå seg til
bli verande;
slå seg til ro
dei har slått seg til i landet
slå stort på
leve flott;
sløse
slå til
- gje noko eller nokon eit slag
  ho slo til han
- gripe (hardt) inn;
  gå til aksjon
  ranarar slo til mot kiosken i natt
- hende plutseleg;
  inntreffe
  det slo til med rekordvarme i helga
- gjere noko på ein (uventa) flott måte
  bassisten slo til med glitrande spel
- akseptere eit tilbod;
  godta, seie ja
  vi slo til og kjøpte båten
- gå i oppfylling;
  bli som venta
  spådomane har slått til
- gje godt resultat (i jordbruk, jakt eller fiske)
  avlinga slo til i år
slå under seg
eigne til seg;
ta makt over;
leggje under seg
slå under seg store landområde
slå ut
- knuse eller øydeleggje med eit kraftig slag
  slå ut ei rute;
  ho fekk slått ut ei tann
- vinne over;
  konkurrere ut
  slå ut konkurrenten frå tevlinga
- setje ut av spel
  vere heilt slått ut av varmen
- gjere ei brå rørsle utover
  slå ut med armane
- gje positivt resultat på test eller prøve
  promilletesten slo ut
- få ei viss verknad;
  føre til
  auka kostnader slår ut i høgare prisar
- brått kome fram og vise seg
  sjukdomen har slått ut igjen;
  striden slo ut
- tøme ut væske eller masse
  slå ut mjølka
- om dør, vindauge og liknande: svinge utover
  dører som slår ut

Artikkelside

Resultater per side:

Avansert søk

Bokmålsordboka 154 oppslagsord

instrument

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

Eksempel

timer, taimer

Uttale

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

solo 1I

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

tube

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

sonate

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

sekstant

Opphav

Betydning og bruk

slå 2II

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Faste uttrykk

teodolitt

Opphav

Betydning og bruk

tenor

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

Eksempel

tangent

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Nynorskordboka 184 oppslagsord

instrument

Opphav

Tyding og bruk

Døme

Døme

Døme

timer, taimar

Uttale

Opphav

Tyding og bruk

Døme

Døme

spor 1I

Opphav

Tyding og bruk

Døme

solo 1

slå 2

spor 1

solo 1

slå 2