Nynorskordboka
tut 2
substantiv inkjekjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| eit tut | tutet | tut | tuta |
Opphav
av tute (2Tyding og bruk
lyd frå noko(n) som tutar
Døme
- høyre tutet frå bilen, luren, ulvane, ungane;
- blåse to tut i hornet