Nynorskordboka
indikere
indikera
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å indikeraå indikere | indikerer | indikerte | har indikert | indiker! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| indikert + substantiv | indikert + substantiv | den/det indikerte + substantiv | indikerte + substantiv | indikerande |
Opphav
av latin indicare ‘melde, vise’Tyding og bruk
- tyde på;
Døme
- prøvene indikerer at det finst olje og gass i området
- måle med indikator (2)