Bokmålsordboka
tute 2
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å tute | tuter | tuta | har tuta | tut! |
| tutet | har tutet | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| tuta + substantiv | tuta + substantiv | den/det tuta + substantiv | tuta + substantiv | tutende |
| tutet + substantiv | tutet + substantiv | den/det tutede + substantiv | tutede + substantiv | |
| den/det tutete + substantiv | tutete + substantiv | |||
Betydning og bruk
- lage lange, høye lyder
Eksempel
- ulven tuter;
- ugla tutet i tretoppen;
- vinden tuter mellom husene
- lage (lange) toner med et musikkinstrument, signalinstrument eller lignende
Eksempel
- tute i hornet;
- bilen tutet på fotgjengeren;
- båten tutet da den la fra kai;
- bilistene tuter utålmodig
Eksempel
- hva er det du står og tuter for?
Faste uttrykk
- tut og kjørdet å gjøre noe hodestups, uten å tenke på konsekvensene;
det å gjøre noe uplanlagt- kampen var tut og kjør;
- utbyggingen av bydelen var bare tut og kjør
- tute med ulvenegjøre som de en omgås med gjør
- en må tute med de ulvene en er sammen med;
- de tutet med de store ulvene
- tute ørene fulle medstadig få høre om noe
- mor tutet oss ørene fulle om at frokost var dagens viktigste måltid;
- vi tutes ørene fulle av formaninger