Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
86 treff

Bokmålsordboka 39 oppslagsord

hjørne

substantiv intetkjønn

Opphav

jamfør norrønt hyrna femininum og mellomnorsk hyrni nøytrum; av horn

Betydning og bruk

  1. vinkel(parti), spiss mellom to sammenløpende linjer, sider, vegger, gater eller lignende
    Eksempel
    • et kvadrat har fire hjørner;
    • komme i full fart rundt hjørnet;
    • butikken ligger på hjørnet mellom Havnegata og Sjøgata
  2. Eksempel
    • plassere lenestolen i et hjørne;
    • sitte borte i et hjørne
  3. Eksempel
    • Latin-Amerika er et urolig hjørne av verden
  4. vanskelig situasjon der en kjenner seg presset eller fastlåst
    Eksempel
    • politikerne ble trengt opp i et hjørne;
    • de prøver å tvinge oss opp i et hjørne;
    • hun følte seg presset inn i et hjørne
  5. Eksempel
    • være i det vanskelige hjørnet

Faste uttrykk

  • like om hjørnet
    nær forestående
  • male seg inn i et hjørne
    selvforskyldt sette seg i en vanskelig situasjon
    • han har malt seg inn i et hjørne ved å utsette gavekjøpet til kona i siste liten
Artikkelside

slipe

verb

Opphav

trolig fra lavtysk; jamfør norrønt slípari ‘sliper’

Betydning og bruk

  1. kvesse redskap med egg (1
    Eksempel
    • slipe en ljå på slipestein;
    • slipe en saks
  2. male trevirke til tremasse
  3. jamfør slepen
    Eksempel
    • sangstemmen hennes må slipes noe

Faste uttrykk

  • slipe av/bort
    • pusse vekk
      • slipe av hjørnene slik at de blir runde
    • fjerne (noe som er uønsket)
      • partiet må slipe av kantene for å gjøre politikken mer populær
Artikkelside

lafte

verb

Betydning og bruk

  1. felle sammen liggende tømmerstokker i hjørnene på et byggverk
  2. sette opp et bygg ved å lafte (1)
    Eksempel
    • stabburet er laftet av grove furustokker
    • brukt som adjektiv
      • en laftet hytte
Artikkelside

laft

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt laft, opprinnelig ‘hjørne’

Betydning og bruk

  1. veggkonstruksjon av liggende stokker som er felt sammen i hjørnene
  2. hjørne i laftehus der stokkene er felt sammen;
Artikkelside

nov

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt nǫf

Betydning og bruk

  1. sted der stokkene blir felt sammen i hjørnene på et laftet hus;
  2. utvendig hjørne på hus
    Eksempel
    • gå bak nova;
    • vinden peip rundt novene
Artikkelside

saling 2

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

fra nederlandsk

Betydning og bruk

  1. på seilskipsmast: ramme rundt skjøt, brukt som feste for vantene videre oppover
  2. hvert av de stativer som en strekker snorer mellom for å vite hvor de utstukne hjørnene ligger under arbeid med tomt og grunnmur
Artikkelside

male seg inn i et hjørne

Betydning og bruk

selvforskyldt sette seg i en vanskelig situasjon;
Eksempel
  • han har malt seg inn i et hjørne ved å utsette gavekjøpet til kona i siste liten
Artikkelside

tørne

verb

Opphav

av engelsk turn; samme opprinnelse som turnere (1

Betydning og bruk

  1. feste med tørn (2, 2)
  2. snu, dreie
    Eksempel
    • tørne noe rundt
  3. støte, brake
    Eksempel
    • bilene tørnet sammen;
    • han tørnet borti et hjørne
  4. drive, flyte
    Eksempel
    • båten tørner rundt
  5. bli gal;
    gå fra vettet;
    klikke
    Eksempel
    • tørne gal;
    • det har tørna for ham

Faste uttrykk

  • tørne inn
    gå av vakt
    • han gikk under dekk for å tørne inn
  • tørne ut
    gå på arbeid
    • de tørnet ut grytidlig om morgenen
Artikkelside

skammekrok

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

om eldre forhold: hjørne der uskikkelige barn måtte stå til straff
Eksempel
  • han måtte stå i skammekroken da han var liten

Faste uttrykk

  • sette/stille noen i skammekroken
    gjøre skam på noen
    • avtalen stilte USA i skammekroken;
    • vi følte vi ble satt i skammekroken
Artikkelside

male 2

verb

Opphav

norrønt mála; fra lavtysk malen

Betydning og bruk

  1. dekke med maling
    Eksempel
    • male huset;
    • male stolen hvit
  2. lage et maleri
    Eksempel
    • male landskapsbilder;
    • Tidemand har malt ‘Haugianerne’
  3. i overført betydning: framstille, uttrykke
    Eksempel
    • overraskelsen stod malt i ansiktet hennes;
    • han maler situasjonen temmelig svart

Faste uttrykk

  • male fanden på veggen
    svartmale tilstanden eller framtiden
  • male med bred pensel
    skildre i kraftige og tydelige ordelag
  • male seg
    sminke seg
  • male seg inn i et hjørne
    selvforskyldt sette seg i en vanskelig situasjon
    • han har malt seg inn i et hjørne ved å utsette gavekjøpet til kona i siste liten
  • male ut
    skildre på en levende og utførlig eller overdrevent måte
    • male ut alle tenkelige risikoer
Artikkelside

Nynorskordboka 47 oppslagsord

hjørne, hyrne 2

substantiv inkjekjønn

Opphav

jamfør norrønt hyrna f og mellomnorsk hyrni n; av horn

Tyding og bruk

  1. stad der to linjer eller flater møtest;
    vinkelparti av figur, hus, gatekvartal eller liknande
    Døme
    • kvadrat med fire hjørne;
    • møtast på hjørnet
  2. krok (i rom), krå
    Døme
    • sitje i eit hjørne
  3. Døme
    • Midtausten er eit uroleg hjørne av verda
  4. vanskeleg situasjon der ein kjenner seg pressa eller fastlåst
    Døme
    • politikaren kjenner seg trengd opp i eit hjørne;
    • han vart tvinga opp i eit hjørne av motdebattanten;
    • eigarane var pressa inn i eit hjørne
  5. Døme
    • vere i det vanskelege hjørnet;
    • vere i det vrange hjørnet

Faste uttrykk

  • like om hjørnet
    nære ved å hende
    • avtale om produksjon er like om hjørnet
  • måle seg inn i eit hjørne
    sjølv vere skuld i at ein hamnar i ein vanskeleg situasjon
Artikkelside

skaut

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt skaut, opphavleg ‘noko som skyt fram’; samanheng med skyte

Tyding og bruk

  1. tørkle brukt som hovudplagg
    Døme
    • håret stakk fram under skautet
  2. hjørne på segl saman med tauet som høyrer til
    Døme
    • sitje med skaut og vol
Artikkelside

sekskanta

adjektiv

Tyding og bruk

som har seks hjørne eller sider
Døme
  • eksklusive sekskanta fliser
Artikkelside

sekskant

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

figur eller gjenstand med seks kantar eller hjørne
Artikkelside

trekanta

adjektiv

Tyding og bruk

som har tre hjørne og tre sider
Døme
  • eit trekanta skilt
Artikkelside

egg 1

substantiv hankjønn eller hokjønn

Opphav

norrønt egg; same opphav som tysk Ecke ‘kant, hjørne’

Tyding og bruk

  1. kvesst kant på skjere-, hogg- og stikkreiskap
    Døme
    • skjerande verktøy må ha kvass egg
  2. kvass fjellrygg;
    øvre kant av ein fjellkam
  3. lang rygg i havbotnen;
    ytterkant av ein banke
    Døme
    • fiske på egga
Artikkelside

skarp 2

adjektiv

Opphav

norrønt skarpr

Tyding og bruk

  1. som skjer godt;
    med kvass kant eller spiss
    Døme
    • ein skarp kniv;
    • skarpe klør
  2. spiss, brå
    Døme
    • eit skarpt hjørne;
    • ein skarp sving
  3. klar og tydeleg;
    Døme
    • skarpe andletsdrag;
    • eit skarpt fotografi;
    • dra ei skarp grense
  4. om luft, lukt, lyd eller lys: bitande, stikkande;
    gjennomtrengjande;
    blendane, sterk;
    Døme
    • skarp vårluft;
    • ein ost med skarp lukt;
    • ho hadde ei skarp røyst;
    • ein morgon med skarpt lys
  5. om jord: full av sand og stein;
    Døme
    • ein furumo med skarp jord
  6. om sans eller sanseorgan: som oppfattar klart;
    god
    Døme
    • ha skarpt syn;
    • ha eit skarpt øyre
  7. rask i tanke og oppfatning;
    gløgg, intelligent
    Døme
    • dei skarpaste forskarane
  8. hard, streng, nådelaus;
    Døme
    • få skarp kritikk;
    • gje ei skarp irettesetjing;
    • vere under skarpt oppsyn;
    • det vart ei skarp tevling
    • brukt som adverb:
      • sjå skarpt på nokon
  9. som har prosjektil
    Døme
    • skarpe skot
    • brukt som substantiv:
      • skyte med skarpt
  10. kvikk, rask
    Døme
    • det gjekk i skarpt trav

Faste uttrykk

  • ein skarp ein
    dram med sterkt brennevin
    • ta seg ein skarp ein
  • gjere det skarpt
    prestere svært godt
    • han gjorde det skarpt til eksamen
  • ikkje den skarpaste kniven i skuffa
    ikkje blant dei klokaste;
    mindre intelligent
  • skarp tunge
    krass og direkte måte å snakke på
    • ein forfattar med skarp tunge og ein kvass penn
  • skarpt føre
    skiføre med hard, grovkorna snø
Artikkelside

skammekrok

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

om eldre forhold: hjørne der ulydige barn måtte stå til straff
Døme
  • elevane måtte stå i skammekroken når dei hadde vore ulydige

Faste uttrykk

  • setje nokon i skammekroken
    gjere skam på nokon
    • flyselskapet er sett i skammekroken
Artikkelside

måle 2

måla

verb

Opphav

norrønt mála; av lågtysk malen

Tyding og bruk

  1. dekkje med måling
    Døme
    • måle huset;
    • måle stolen kvit
  2. lage målarstykke
    Døme
    • måle landskapsbilete;
    • Kitty Kielland har måla ‘Torvmyr’
  3. i overført tyding: framstille, uttrykkje, skildre
    Døme
    • han målar situasjonen temmeleg svart;
    • redsla stod måla i andletet hennar

Faste uttrykk

  • måle fanden på veggen
    svartmåle stoda eller framtida
  • måle med brei pensel
    skildre i kraftige og tydelege ordelag
  • måle seg
    sminke seg
  • måle seg inn i eit hjørne
    sjølv vere skuld i at ein hamnar i ein vanskeleg situasjon
  • måle ut
    skildre på ein levande og utførleg eller overdriven måte
    • måle ut om studentlivet
Artikkelside

kryss 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

gjennom lågtysk kruze; frå latin crucem, av crux ‘kross’

Tyding og bruk

  1. figur av to (oftast skråstilte) linjer eller gjenstandar som skjer kvarandre
    Døme
    • setje kryss i margen på ei bok;
    • få skia i kryss;
    • leggje armane i kryss
  2. noko som liknar eit kryss (1, 1)
    Døme
    • dei kolliderte i krysset
  3. øvre hjørne i eit mål
    Døme
    • ho skaut oppe i krysset
  4. reiskap til å skru av og på bilhjul med
  5. bekkenpartiet og den bakre, kjøtfulle delen av kroppen på husdyr;
  6. kryssande rørsle
    Døme
    • båten gjorde eit kryss mot vinden
  7. i musikk: teiknet ♯ som høgjer ein tone eit halvt steg;
    jamfør B (1, 3)
    Døme
    • kryss for f blir fiss

Faste uttrykk

  • kryss på linja
    • om eldre forhold: kluss med telefonsambandet
    • misforståing
  • på kryss og tvers
    i alle retningar
    • dei søkte gjennom området på kryss og tvers
  • setje kryss i taket
    markere noko heilt uventa (som ein er glad for)
Artikkelside