Bokmålsordboka
lafte
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å lafte | lafter | lafta | har lafta | laft! |
| laftet | har laftet | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| lafta + substantiv | lafta + substantiv | den/det lafta + substantiv | lafta + substantiv | laftende |
| laftet + substantiv | laftet + substantiv | den/det laftede + substantiv | laftede + substantiv | |
| den/det laftete + substantiv | laftete + substantiv | |||
Betydning og bruk
- felle sammen liggende tømmerstokker i hjørnene på et byggverk
- sette opp et bygg ved å lafte (1)
Eksempel
- stabburet er laftet av grove furustokker
- brukt som adjektiv
- en laftet hytte