Bokmålsordboka
laft
substantiv intetkjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| et laft | laftet | laft | laftalaftene |
Opphav
norrønt laft, opprinnelig ‘hjørne’Betydning og bruk
- veggkonstruksjon av liggende stokker som er felt sammen i hjørnene
- hjørne i laftehus der stokkene er felt sammen;