Bokmålsordboka
slipe
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å slipe | sliper | slipte | har slipt | slip! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| slipt + substantiv | slipt + substantiv | den/det slipte + substantiv | slipte + substantiv | slipende |
Opphav
trolig fra lavtysk; jamfør norrønt slípari ‘sliper’Betydning og bruk
- kvesse redskap med egg (1
Eksempel
- slipe en ljå på slipestein;
- slipe en saks
- glatte (2, 1), pusse (2
- slipe glass, marmor
- male trevirke til tremasse
Faste uttrykk
- slipe av, bortpusse vekk